Husker hvordan det var i vinter og vår. Påskeferien begynte tidlig, for å si det sånn. Og den bare varte. Holdt på å klikke da det sto på som verst med de derre virusgreiene.
Var ikke partystemning i heimen, akkurat. Muttern permittert og bekymret for huslånet. Datakløna fattern med hjemmekontor og finskjorte, shorts og hentesveis på Skype. Lillesøster NM i slitsom etter to dager uten barnehage. Konstant gnål om å vaske hender og passe på ditt og datt. Kjernefamilie liksom. Ingen kompiser på besøk. Ikke lov å gå på besøk. Diktatur.
Så det var no hard feelings da Erna og Co. åpnet skolene igjen i vår. Da var det jo snart ferie uansett. Den ble ingen høydare.
Sydenturen gikk i dass.
Ti på topp-turer med muttern og hennes glade turvenninner (som skravler på både inn- og utpust): Psykisk terror!
Fatterns såkalte viltkamera rett nedenfor hagen: For nerder only (Starring: Nabokatta. Special guest star: Nabokatta).
Lillesøsters hang up på – av alle ting – Vømmøl-referenget «Na-na-na-na-na-na-na-aaa kuskit og fjøs»: OMG!
Familietelt i høljregn: Brudd på menneskerettighetene!
Men det funker stort sett greit på hjemmebane. Så lenge vi slipper å gå oppå hverandre. Så lenge vi har det faste å pusle med.
Jobb, barnehage, skole.
Mindfulness, bridge, dansekurs og fotballtrening.
Hvert vårt.
Og når vi har gjort det i noen uker og måneder, begynner vi å bli litt leie av rutinene og lengte etter ferie, det vil si gjøre noe annet enn vi gjør til vanlig. Og når vi har gjort noe uvanlig en stund, er det godt å gjøre det vanlige igjen.
Morfar brukte å si at det er viktig å ha noe å glede seg til: «Du må hæng opp ei gulrot, gut!». Han var snar med å legge til: «Men du må gjørrå dæ fortjent te´a før du kainn plokk´a ned!» Han snakket også om at det er lurt å ha noen små gulrøtter å kose seg med på veien mot den store.
Det blir litt kjipt å sette mobilalarmen på 06.50 igjen. Men mest ok. Hverdagene blir forhåpentligvis helt vanlige igjen. Lekser, ja vel. Heller det enn ikke å ha muligheten til å henge og chille med kompisene. Dra på trening. Være sosial. Ha et liv, liksom. Er klar for å vise litt skills på skolen framover også. Må det, for å ha sjans på sommerjobb. Uten sommerjobb, dårlig med gryn. Ingen gryn, ingen fotballtur til England i høstferien neste år. Har muttern og fattern bestemt. Case closed. Up to you, son!
Morfar hadde visst rett. Det er nok lurt å sette seg et mål og ha noe å se fram til. Muttern er mye blidere nå etter at hun fikk begynne å jobbe igjen. Sydenturen er flyttet til neste sommer. Hun snakker allerede om «Sommerkroppen 2021». Det prosjektet involverer visst også fattern. Håper de går for sykler hos G-Max, kanskje elsykler. Vil helst ikke at de skal frese rundt i nabolaget i tights.
Tights er selvfølgelig mye billigere. Kan bli noen kroner til overs og da. Har sett en rålekker hoodie hos Inc. Den matcher verdens kuleste sneakers. De er på salg på Skoringen, eller var det Eurosko? Husker ikke helt.
Lillesøs er hypp på ny kjole. Ikke så rart det da. Hun blir jo skolejente nå, 1.-klassing og greier. Muttern er alltid giret på noe nytt, digger å shoppe, vi snakker svart belte. Best Kids, Cubus og KappAhl: Watch out!
Den felles ukeplanlegger´n har kommet opp på kjøleskapsdøra igjen. Viktig beskjed: Magneten-tur i morgen. Hele familien.
NB: Husk turklær til bli kjent-dagen for 1.-klassingene (sjekk hos Intersport og Sport Outlet) + skriveutstyr/pennal (Ark og Norli).
Vi overlever sikkert uten å kjøpe oss så veldig mye nytt.
Men ikke uten å ha noe å glede oss til.
Det er en must have.