Når Arne Wahlstrøm gir sin redegjørelse om sitt syn på navnet Olaf Eklos vei, vil jeg gi min redegjørelse hvorfor jeg valgte dette navnet på den navnløse og private veien.

Det var min far Olaf Eklo som laget den første bilvei oppover dit, da han i sin tid bygde seg en villa (nr4)

Denne veien er flere ganger senere blitt utbedret av Leif Sollund og Bjørn Roger Eklo.

Debatten om navnet på denne vegen på Bruborg i Levanger startet med dette innlegget fra Arne Wahlstrøm: «Olaf Eklos vei» på Bruborg

Hvis vi ser på hva denne veien har kostet først fra min far Olaf Eklo, senere av meg, og nå av de nåværende eiere av veien, er det vel snarere et millionbeløp

Så til navnet? Hvem var Olaf Eklo? Han var min far, en far jeg var glad i som sønner er glad i sin far.

Olaf Eklo var født 7. mars 1896 i Levanger. Teknisk interessert som han var, var det automobilen som lokket. For å få certifikat for automobil, og samtidig lære seg et yrke som mekanikker den gang, reiste han til Trondheim i 1917. Tok arbeid hos Vollabakken Auto på Nedre Singsaker.

For å stå godt rustet til å få et automobilcertifikat ville han lære mest mulig om dette nye transportmidlet som nå hadde kommet til Norge. Den 21. mars 1917 fikk han utstedt certifikat nr 314 av politimesteren i Trondheim, etter bemyndigelse av veidirektøren i Kristiania. I 1918 kom han tilbake til Levanger. Målet var å kjøpe en bil.

Men det kostet penger. Både før og etter han kom tilbake gikk han ut med Trondheimsavisen Dagsposten fra jernbanestasjonen til abonnentene i Levanger, Bruborg og Nedre Nesset. Det ble 10 øre i fortjeneste for hver levering av avisa til abonnenter.

Så var han på fjellet og plukket multer som han gikk rundt om i byen, og på Bruborg og solgte.

Snart hadde han han de pengene som skulle til for å kjøpe en bil på avbetaling. En flunkende ny Studebaker 1919 modell.

Denne bilen ble brukt som drosje og kjøreskolebil. Studebakeren var Levangers første registrerte drosjebil.

I 1924 startet han sammen med sin bror Gustav firmaet Brødrene Eklo. Gustav hadde kjøpt en brukt Dodge 1918. modell. De drev drosjetrafikk, kjøreskole og et lite verksted i Tordenskjolds gate, der Bo og Aktivitetsenteret ligger i dag.

I 1928 ble dette firma oppløst og brødrene skilte lag.

Den 3. august 1926 giftet han seg med Astrid Kjeldaas i Vår Frue Kirke i Trondheim.

I 1928 kjøpte min far Kirkegata 45B, og 1. mai 1929 etablerte han firmaet Olaf Eklo med bensinstasjon (En Håndpumpe), vulkaniseringsverksted for bildekk, et lite bilverksted, drev fortsatt drosjeskjøring, og salg av brukte biler.

Åpningstatus: En varebeholdning på kr 250,00 og to biler. En Graham Paige 1929 og en Buick 1920, verdi til sammen kr 6.800,-

Etter hvert begynte biler å bli etterspurt, og de første årene kjøpte han biler i Oslo, Lillestrøm, Ålesund og Trondheim.

En stund var far lokal forhandler av Ford for Gaden & Larsen i Trondheim. Men den 20. februar 1935 ble Olaf Eklo autorisert Fordforhandler direkte underlagt København.

Han fikk forhandlerdistriktet Verdal, Mosvik, Ytterøy, Frol, Levanger, Skogn, Åsen og Frosta.

Under okkupasjonen var det ingen biler å selge, og far begynte da å bruke vulkaniseringsutstyret til lapping og såling av gummestøvler. Bensin var rasjonert, og da begynte firmaet med saging og tørking av olderved til knott for biler som kjørte med gassgenerator.

Den 2. oktober 1944 ble han arrestert av okkupasjonsmakten og beskyldt for å ha finansiert sabotasje på et tysk fartøy liggende i Langstein. Løslatt 1. mars 1945

I 1951 ble lastebilsalget frigitt og den 1. oktober 1960 kunne alle biler selges fritt.

Min far var en av initiativtakerne til en bilferje mellom Levanger og Ytterøy. Han var styremedlem i Norges Bensinforhandlerforbund og styremedlem i Levanger Kjøpmannsforening.

I årene fra 1968 til 1973 bygget vi bilanlegget på Gråmyra med bensinstasjon, verksted, karroseriverksted, salgshall for biler og bensinstasjon.

Min far døde på sin arbeidsplass på Gråmyra 21/10 1979. Vi sto å så på et område der Esso ønsket å bygge en veikro.

Han siste ord var: Det, - er så vakkert her.

Det var for å hedre min far at jeg i 1977 søkte kommunen om at bilpioneren Olaf Eklo fikk veien oppkalt etter seg. En vei som gikk til hjemmet som han og mor var så glad i.

Asbjørn D.K. Eklo