Retorikken er at vi skal få en trygg og verdig alderdom. Realiteten er styrt nedbygging av det offentlige tilbudet, med større omsorgsbyrder for pårørende, ikke minst kvinner, og økte utgifter for de eldre. Kommunedelplanen for helse, omsorg og velferd vedtatt av kommunestyret 26. januar 2015 «Følk skal bli hjølpin» er misvisende. Jeg forslår at den forandres til: «Følk ska bli mindre hjølpin», og at den justeres i henhold til iverksatte og fremtidige kutt.

Muligheten vi eldre har fått til samarbeid og medvirkning i planlegging og gjennomføring av omlegginga (kalt «tidenes velferdsløft») har bestått i tomme løfter. Metodene for å kvele motstand mot retorikken er ulike former for hersketeknikker, som usynliggjøring, bruk av språk og tilbakeholdelse av informasjon.

Les mer: Astri Vikan skrev tidligere i år innlegget: Hvorfor spør dere ikke oss pensjonister?

Usynliggjøring kan handle om å utestenge en person fra gruppen, overse innsigelser eller avfeie motargument som irrelevante. Usynliggjøring kan også handle om at en person blir oversett og ikke lyttet til i ulike sammenhenger.

Kommunalsjefen har et standardsvar når det gjelder kritikk av enkeltsaker:

«Verdal kommune har ansvar for å yte forsvarlig helsehjelp. Alle får den hjelpen de trenger i henhold til loven.» «Meg bekjent er det ingenting som tilsier at kommunen svikter på dette punktet».

Hun uttaler seg som om det ikke finnes avvik. Dermed kan hun oppnå å påføre pasienter skyld og skam, skape tvil om de situasjonene som er beskrevet, og bidra til at det ikke sendes berettigede klager. Terskelen for å søke hjelp øker. Det er kanskje hensikten?

Det er mange blant folk flest som har stilt seg kritiske til eldrepolitikken slik den markedsføres hos det politiske flertallet. Det er stilt konkrete spørsmål til kommuneledelsen. Vi har fått høre at alt er såre vel, og at det er vi som reiser spørsmål som skaper usikkerheten blant folk. Situasjonen oppfattes uansett ikke så alvorlig at det skal gjøres noe med den.

«Å åpne de tomme rommene på Ørmelen bo-og helsetun er ikke aktuelt. Strategien ligger fast og vi styrer mot tidenes velferdsløft «(Ordfører Iversen Innherred I9.01.17).

Språkbruk. Språkbruk kan være en form for hersketeknikk, det å bruke faguttrykk, en terminologi som få kjenner, eller begreper som ikke blir utdypet eller begrunnet.

Faglige forsikringer er hyppig brukt som bevis for at hjelpetilbudet ikke er svekket etter nedlegginga av sykeheimsplassene og reduksjon i hjemmesykepleien. Ordføreren vil ikke overprøve faglige forsikringer selv om han har forstått at det er en vanskelig mellomperiode for enkelte. På den måten unnlater han å ta ansvar for belastninger som noen åpenbart har, og svekker troverdigheten til pårørendes historier. Innebærer ikke det å være politisk ansvarlig et spesielt etisk stillingtaking til de mest hjelpetrengende eldre?

Tilbakeholding av informasjon. . Det å tilbakeholde relevant informasjon, dele informasjon med noen men ikke med alle, er en effektiv hersketeknikk. Det handler også om hvem som snakker sammen og hvem som holdes utenfor.

Kommuneledelsen har innrømmet at det er et udekket informasjonsbehov. Der er vi enige! Våre politikere har tatt seg den frihet og lage en retning for eldreomsorgen for lang tid framover uten å ha fulgt demokratiske regler for åpenhet, involvering og medvirkning fra innbyggerne

Er eldrepolitikk unntatt fra samfunnsplanleggingen? Hvorfor informeres det f.eks. ikke om at boliger med heldøgns omsorg og pleie skal være leieboliger for pasienten, og at det må betales egenandeler som ellers i den åpne eldreomsorgen? Lar en være å gi informasjon i frykt for reaksjonene? Det er heller ikke opplagt at helsehus er svaret. Det må utarbeides flere alternativer, som i skolesaken. I skolesaken legges planer fram til høring. Barna skal også si sin mening, det vokter barneombudet over. Vi har ikke eldre-ombud i kommunen, men alternative ombud, aktive og våkne medlemmer i pensjonistforeningene samt en ressursgruppe som kan hjelpe oss til å bli klar over og bruke våre rettigheter.

Slik jeg oppfatter situasjonen i dag, skal vi disiplineres til å akseptere endringer som er gjort og som planlegges. Heldigvis har vi ytringsfrihet. Å være pensjonist gir dessuten en tilleggsfrihet;- Vi har ikke lojalitetsbånd til politiske partier eller kommunale byråkrater. De av oss som ennå er friske og oppegående vil derimot yte motstand mot at gamle og pleietrengende skal finne seg i å få et redusert velferdstilbud. Forskriften om en verdig eldreomsorg må gjøres gyldig ! «Forskriften har til formål å sikre at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom».

Astri Vikan

Pensjonist