Dagens leder

Viktig å få diskusjon om sykehus og helse

Vi bruker over 300 milliarder kroner på helsesektoren hvert år. Det skulle bare mangle om vi ikke diskuterer hvordan disse pengene brukes, skriver redaktør Roger Rein.
Debatt

To overleger ved Sykehuset Levanger har bidratt til å skape en debatt om helseprioriteringene innenfor Helse Nord-Trøndelag. Odd Eirik Elden og Christian Myrstad har pådratt seg en god del vrede nordfra, og har også dratt på seg kommentarer fra ledelsen i helseforetaket. Det er ikke overraskende når en ser på innholdet i deres to innlegg, som har stått på trykk i lokalpressen den siste tida.

Trengs diskusjon. Vi bruker over 300 milliarder kroner på helsesektoren hvert år. Det skulle bare mangle om vi ikke diskuterer hvordan disse pengene brukes og hvilke politiske prioriteringer som skjer innenfor Helse-Norge. Det har blitt altfor lite av det i de senere åra. Det skyldes ikke minst måten våre sykehus er blitt organisert og styrt på etter at staten tok over for 15 år sida. Intern uenighet blir lett oppfattet som støy. Helsepolitikk er blitt så godt som fraværende i politikken lokalt og regionalt. Den nærmeste politikeren med et direkte ansvar for denne sektoren er helseministeren.

Derfor er jeg glad for at uenighet og diskusjon innenfor helsesektoren blir løftet ut i det offentlige rom. Av samme grunn er det bra at vi har fått et politisk parti som har helse som sin viktigste oppgave. Ikke det at jeg tror at Helsepartiet vil bli noen stor slager ved høstens valg, men de bidrar til å skape diskusjon om spørsmål som angår oss alle. Kanskje kan de også tvinge de andre partiene til å delta i større grad enn i dag.

På tilskuerplass. Når vi kommer til helse, sitter våre lokal- og regionalpolitikere mest på benken, nesten som på tilskuerplassen sammen med oss andre. De kommer på banen først når det brenner, når akuttfunksjoner er truet eller nye sykehus skal bygges. Det er typisk at ingen av dem ser ut til å ha meninger om spørsmålene som Elden og Myrstad tar opp. De går i alle fall ikke ut med sine meninger i det offentlige rom. De skaper heller et inntrykk av at også de foretrekker samtaler med direktøren over fire øyne, eller at forhold tas internt med «sine» styremedlemmer i helseforetaket. Vi har jo politikere som har fått seg styreverv, men deres oppgave er først og fremst å ivareta foretakets interesser. De er der ikke som folkevalgte. De er ingen kanal for velgerne. Jeg tror vi hadde trengt det. Inntil videre får vi nøye oss med viktige ytringer fra overlegene.