I oppfølging av kronikken til Myrstad og Elden fredag den 16. juni fokuseres det på akutt- og traumeberedskap og tallgrunnlag. Fokus på geriatrien som ble omtalt i kronikken kommer helt i skyggen, selv om antallet innleggelser av eldre med sammensatte behov langt overskrider antallet med traumer, heldigvis. Det er korrekt som medlem av Helse-og omsorgskomiteen Ingvid Kjerkol sier at det er besluttet av Stortinget hvilke sykehus som skal ha akutt beredskap, men den samme Helse-og Omsorgskomite vedtok en enstemmig merknad om at alle store akuttsykehus skal ha geriatri.

Utfordringen her er at verken Helseministeren eller de regionale helseforetakene synes å følge opp dette i praksis, selv om Helseministeren lovet på en lederkonferanse i Legeforeningen at vedtak skulle bli fulgt opp i år. Drøyer det enda lenger vil vi om få år få en situasjon hvor eldre med behov for spesialistvurdering ikke får noe av det moderne forskning viser at nytter.

Det er godt dokumentert i norsk og internasjonal forskning at eldre med sammensatte behov klarer seg lenger i eget hjem, er mindre syke og har lavere dødelighet enn de som ikke har tilgang til denne behandlingen. Med andre ord, mangel på tilfredsstillende kapasitet i geriatri fører til at flere må på sykehjem tidligere, de har høyere dødelighet og dårligere funksjons nivå. Svak geriatri ved sykehusene velter også utfordringene over på kommunene ved at de som ikke behandles innen geriatrien har større behov for tjenenester i hjemkommunen.

Det er tydelig behov for at kommunene markerer hvilke spesialisthelsetjenester deres innbyggere har krav på og ikke lar spesialisthelsetjenesten utvikles seg i regi av styrer i Foretakene, sykehusdirektører og leger ved andre spesialavdelinger som gjerne vil styrke sitt eget fagfelt. Når det er sagt etterspørres geriatere i økende grad av nettopp våre kolleger innen andre spesialiteter. Tydeligst kommer det frem i samarbeid mellom ortopeder og geriatere i behandling av hoftebrudd, ortogeriatri, men det er også økende behov for å samarbeide mellom geriatere og kreftleger, onkogeriatri og innen hjertemedisin- cardio-geriatri. Alt dette har sitt utgangspunkt i forskning og ved at en ser nytteeffekten av samhandling når de gjelder det økende antall eldre som legges inn i sykehus.

Både helse- og omsorgsdepartementet har som målsetting å gi likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor du bor i landet. I dag er det en tydelig geografisk diskriminering. Om du får tilgang til kunnskapsbasert behandling avhenger av hvor du bor i landet. Helseatlas for eldre ble lagt frem 15 juni 2017. Der påpekes store ulikheter i tilgang på spesialisthelsetjenester avhengig av hvilket sykehus du sogner til. Atlaset har kun tatt for seg tilbud innen enkeltstående lidelser og ikke geriatriske pasienter med sammensatte behov, noe som ble korrekt påpekt av redaktør for Helseatlas for eldre, Geriater Wenche Frogn Sellæg.

Når det gjelder tilbudet til eldre med sammensatte lidelser gis det best i geriatriske sengeavdelinger. Også der lider befolkningen under samme geografiske diskriminering. Dette foregår i det stille fordi denne gruppen har få talspersoner eller pressgrupper. Mye av dette kan skyldes at pasientene selv, deres pårørende og ofte deres fastleger tror tilstanden skyldes alder, mens vi geriatere har mye kunnskap og ofte lang erfaring på at ved korrekt faglig vurdering vil mange i denne gruppen få bedre funksjonsnivå og klarer seg bedre etter spesialistvurdering i en geriatrisk avdeling.

Behov for senger i geriatri kan anslås på ulike måter. Den enkleste måten er å se hvor mange eldre som legges inn på indremedisinske avdelinger i dag og vurdere hvem av den som trenger vurdering og behandling i et spesialavdeling på lik linje med pasienter med andre indremedisinsk tilstander som legges inn på en spesialavdeling innen den sykdommen de skal behandles for.

Det hevdes ofte at sykehus ikke får tak i geriatere og at det ikke utdannes nok. Svaret på en slik påstand er at mange unge leger vil bli geriatere, men de tør ikke fordi det ikke finnes stillinger for dem.

Jeg håper at essensen i innlegget om geriatri i kronikken til Myrstad og Elden fører til at både sykehusledelse og befolkingen innser at eldre med sammensatte lidelser har samme krav på spesialisthelsetjenesten som den yngre del av befolkningen.

Eldre har svekket reservekapasitet til å tåle akutt sykdom og havner lett i en tilstand med akutt forvirring. Om disse ikke får god faglig vurdering og oppfølging øker også risiko for utvikling av demenssykdom, noe som igjen øker presset på kommunale tjenester. Disse pasientene finnes i høy grad på ethvert sykehus i dag og er geriatriens intensivpasienter. Det er manglende faglig innsikt og respekt for alvorlige syke mennesker å tro at de kan behandles poliklinisk. Hvilke andre intensiv pasienter tilbys behandling poliklinisk?

Norsk geriatrisk forening foretar kontinuerlig oppdateringer av hvilke sykehus som mangler tilfredsstillende tilbud til eldre med sammensatte behov. Helse Nord-Trøndelag har en mulighet til å rette opp den geografiske diskrimineringen ved å sørge for tilfredsstillende tilbud ved begge sykehusene. Jeg vil anbefale å foreta en kartlegging av hvor mange slike pasienter som ligger i sykehuset i dag. Det blir ikke flere pasienter av at en organiserer tilbudet mer effektiv!

Spesialist i geriatri

Leder i norsk geriatrisk forening