Kronikken i avisa Innherred av overlegene Elden og Myrstad rundt ressursfordelingen i Helse Nord- Trøndelag fra 16.06.17 har skapt diskusjoner og satt sterke følelser i sving, spesielt etter at debatten begynte å dreie seg om akuttfunksjonen ved sykehuset Namsos skulle bestå eller ikke. Kronikken dreide seg ikke om man skulle ha akutt-kirurgi ved sykehuset Namsos, for det er vedtatt og riktig, men om omfanget av utbyggingen som er planlagt tilsvarer behovet, og om det kan være noen feil som har lurt seg inn i tallmaterialet. Dette var ikke et angrep på sykehuset Namsos, slik vi ser det, men et varsko om at prioriteringen kanskje er feil, der geriatri eller spesialister og senger for den eldre befolkning er blitt under-prioritert og skåret til beinet midt i en eldrebølge som ikke vil stoppe med det første.

Hva får to overleger til å skrive en slik kronikk? Hva er det som gjør at to overleger og spesialister på hvert sitt fagfelt velger å dele dette med allmennheten? Sitter de på relevant kunnskap eller vil de bare skape overskrifter? Hva er grunnen til at de er villige til å legge ned mye arbeid i å gå nøye igjennom tallmaterialet, skrive kronikken og ofre sitt eget skinn, sin egen arbeidsplass, og utsette seg for personlig hets både fra journalister og ledelsen for å gi allmennheten denne kunnskapen?

For å gjøre det helt klart: Dette er ikke kunnskap og oppfatninger som kun deles av noen få overleger ved Sykehuset Levanger. Vi som gruppe har mye spesifikk fagkunnskap og sitter inne med mange års erfaring på feltet, og vi støtter vurderingene av resursfordelingsspørsmålet som belyses av Myrstad og Elden. Vi er for akuttkirurgi på Namsos som på Levanger, og viser også til innlegget ved overlege og leder for traumeutvalget ved Sykehuset Levanger, Anne Fresvig, der hun i TA 24.06.17 legger frem solide faglige begrunnelser og forskning som belyser innholdet bak tallene ved bruk av traumeteamene ved begge sykehusene i Helse Nord-Trøndelag.

Elden og Myrstad belyser satsningen på geriatri ved sykehuset Levanger som et eksempel på noe som er grovt underprioritert. De har i dag kun to senger ved medisinsk avdeling, mens behovet ligger på 10-15 geriatriske senger pr 100 000 innbyggere. Det er dessverre flere eksempler på at det største sykehuset i regionen blir helsepolitisk avspist til et minimum, blant annet innenfor nevrologi, hud, øye og øre-nese-hals sykdommer.

Hvordan er kommunikasjonen mellom fagfolk med spesialistkompetanse i HNT og ledelsen? Hadde det ikke vært best å snakke med disse to legene om tallmaterialet og ta deres bekymring på alvor i stedet for å gå rett i forsvar gjennom media?

Og hvor blir det av den oppsøkende journalistikk i Nord-Trøndelag? Hvorfor ikke forsøke å komme bak tallene i kronikken? Er ikke dette av offentlig interesse?

Lederen i Namdals-avisa mente i sitt innlegg, lett sarkastisk, at legene i Levanger måttet ha sovet de siste 10 årene og ikke prioritert geriatri. Han kunne heller komme og spørre oss om hvorfor det er slik.

Helse Nord-Trøndelag forvalter et budsjett på nær 2,9 milliarder kroner, og det er helsebyråkrater og fagfolk sin plikt å forvalte disse midlene på best mulig måte.

Det er faktisk vår plikt som overleger å si i fra hvordan helsekronene best kan brukes på helse i Helse Nord-Trøndelag. Dette er et nytt tilfelle der de som har ansvaret for pasientbehandlingen ikke blir hørt når pasientbehandling er tema på øverste nivå i Helse Nord-Trøndelag. De helt presserende sakene som Elden og Myrstad tok opp i sin kronikk ønsker vi at ledelsen tar på fullt alvor og gjør noe konkret med i samarbeid med fagfolkene og at det blir mindre behov for å ta opp ting via media framover.

Bernt Melby

Krystyna Lindqvist

Hans Martin Holden

Anne Fresvig

Bård Haugnes

Oluf Dimitri Røe

Szilvester Pap

Knut Larsen

Thor Naustdal

Nina Skei

Per Arne Oppegaard

Robert Pedersen

Sylvi Norang Haugnes

Arild Hjulstad

Ingvild Overmo

Ragnild Sæther

Alle er overleger ved Sykehuset Levanger