Du skriver om aggressiv tigging og kriminalitet. Du er redd for at dette snart blir ett problem i Levanger. Undertegnede, som har bodd i Oslo de siste årene, har ikke opplevd aggressiv tigging. Jeg har derimot jobbet tett på romfolket gjennom Kirkens Bymisjon og hørt flere av deres historier.

Du har kanskje sett dokumentaren som gikk på NRK tidligere i år. Denne dokumentaren beskrev en gruppe av romfolket som bedrev organisert kriminalitet, bla. hallik-virksomhet.

NRK fikk i ettertid mye kritikk for måten de fremstilte saken. Dette dreide seg om en liten gruppe kriminelle, men desverre ble kammen dratt over hele romfolket.

I ettertid har hverdagen for en allerede sårbar og utsatt gruppe blitt enda vanskeligere. Vi hører historier om folk som snakker nedlatende om romfolket nesten daglig. Noen har opplevd å blitt spyttet på og slått etter.

Skal vi tolerere dette, skal vi la historien gjenta seg selv? Det er flere årsaker til at romfolket kommer til Norge. En av grunnene er at de blir behandlet svært dårlig i sitt eget hjemland. En annen grunn beskriver du godt selv i ditt innlegg - fattigdom.

Norge er ett rikt land og vi har overflod av penger og ressurser. Vi har i alle år hatt fokus på å hjelpe de som har mindre ressurser og muligheter enn oss, blant annet gjennom bistandspolitikk og en god innvandringspolitikk.

Desverre holder den politiske vinden på å snu, dette ikke bare i Norge, men også i resten av Europa. Det gjør meg skuffet når jeg ser at folk ikke klarer å se lenger enn egen kommunegrense.

Vi lever ett liv de fleste bare kan drømme om. Vi kan ikke møte innvandring, fattigdom og tigging med fremmedfrykt. Vi kan ikke bare lukke øynene for de bedende blikkene utenfor butikkene. Derfor foreslår jeg at du ved neste butikkbesøk slår av en prat (man kan kommunisere på mange måter) eller hvertfall sender ett vennlig blikk til den som tigger. Det skal ikke mer til for å glede ham/henne - og deg selv.

Andreas Tronsen