Innherreds hovedoppslag torsdag tok for seg Fylkesmannens tilsynsrapport om Stokkbakken omsorgssenter. I tillegg til grundig referat av rapporten er det innhenta kommentarer fra sentrale aktører i Levanger kommune.

Dette innlegget skal først og fremst handle om to av kommentarene. Rapporten taler for seg sjøl og er som slike rapporter pleier å være: Et dokument som peiker på avvik, gir merknader og beskriver ulike funn ved tilsynet. For mottakeren bør det leses som et læringsdokument som skal trigge kvalitetsforbedring.

Uttalelsene fra kommunalsjef Jon Ketil Vongraven, slik de framkommer i avisa, er imidlertid langt fra betryggende. Rett nok skal han sørge for at avviket lukkes, men samtidig syns han «det er rart å lese en rapport med seks sider kommentarer», og han meiner innholdet «lett kan hauses opp». Det Vongraven da ser ut til glømme, kanskje fordi det er mest behagelig, er at disse kommentarene nettopp er grunnlaget for avviket som er påvist.

Dette er noen av Fylkesmannens «kommentarer» som Vongraven syns «det er rart å lese». Som kommunalsjef for helse og omsorg burde han heller se dette som viktige tilbakemeldinger til bruk i kulturbygging og kvalitetsheving ved Stokkbakken omsorgssenter.

I Innherreds oppslag kommenterer også Arne Solem, leder i Levanger seniorråd, rapporten fra Fylkesmannen. Han bringer bagatelliseringa til nye høgder. Det er vel og bra at han er opptatt av den enkelte beboerens ve og vel, antakelig som alle andre.

Derfor handler Fylkesmannens tilsynsvirksomhet overfor Stokkbakken omsorgssenter og annen helse- og omsorgstjeneste i stor grad om rettssikkerhet for enkeltindivid. Da kan en ikke kimse av regelverk og jus. Og bagatellisering kan en drive med andre steder.

Kjell J. Vang

Seniorrådgiver, Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag