Innlegg

Kalktransport fra bil til transportbånd. Når?

Per Bakke Kristiansen er utålmodig og mener det må stilles krav til en annen transportløsning for kalken.
Debatt

Det kom som et sjokk på folk da vi på et orienteringsmøte i Samfunnshuset i Ness den 28. november dette år fikk presentert en rapport fra Sintef om «Alternative transportløsninger mellom Tromsdalen og Verdal havn/Ørin. Rapporten inneholder ingen holdepunkter om hva vi egentlig kan forvente oss når det gjelder kalktransporten de kommende år. Den gir ingen forutsigbarhet, tvert imot bidrar den til å skape enda større usikkerhet. Det virker som om rapporten er et bestillingverk der kalkindustrien sikrer sine økonomiske interesser uansett hvilken grense som ligger til grunn for framtidig produksjonsvolum. Rapporten bygger på beregninger gjort av Verdalskalk, og etter min vurdering virker det som om kalkindustrien er mere opptatt av pengene enn helsen til folk.

Først millionene så menneskene!

Følgende informasjon er hentet fra hjemmesiden til Norcem 18/3-13:

Ambisjoner/bærekraft.

En strategi bygget på 6 pilarer. - Beskytte klima, helse og sikkerhet, redusere negative miljøpåvirkninger.

Transport av kalkstein fra Tromsdalen til havna: Ved økt transportvolum må alternative transportløsninger etableres.

– Etter min mening er det kun en løsning på trafikkproblemet: Kalktransporten fra offentlig vei må opphøre nå og erstattes med transportbånd i tunnel, skriver Per Bakke Kristiansen. 

Dette året (2013) var uttaket ca 1 million tonn. Lite er etter min vurdering gjort for å realisere firmaets ambisiøse målsettinger. Den nye rapporten fra Sintef inneholder ingen konkrete forslag som bidrar til å beskytte klimaet, bevare helse og sikkerhet eller redusere negative miljøpåvirkninger.

Framtidig produksjon

Bedriften antyder at det er flere usikkerheter knyttet til produksjonen. Det er derfor antydet tall både for en mulig øvre og nedre grense maksimum og minimum forventet framtidig volum.

Trolig vil den framtidige produksjonen ligge et sted mellom øvre og nedre grense, og at produksjonen kan nå 4 millioner tonn tidligst rundt 2027. Sannsynlig forventet produksjon kan nå 4 millioner tonn tidligst 2031 +/-.

Ny transportløsning - langt fram i tid.

Vår ordfører har den senere tid vært tydelig på at kalkindustrien har de beste rammevilkår for å drive langsiktig, men er like tydelig på at samfunnet rammes mer og mer. Han setter krav om ny transportløsning fra Tromsdalen til havna med øyeblikkelig virkning. Han forventer at industrien svarer/følger opp og vil om nødvendig sette hardt mot hardt! Alternativet til dagens transport med bil er transportbånd.

Når det gjelder det økonomiske aspektet, slår rapporten fast at transportbånd på overflaten er den klart mest foretrukne løsningen. Transportbånd i tunnel er vesentlig dyrere, og fremstår som uaktuelt, dersom kun bedriftsøkonomi legges til grunn.

Av rapporten kommer det frem at med en forventet økning i produksjonsvolumet vil en investering i et bånd på overflaten utgjøre en nedbetalingstid på 11-13 år. En tunell koster så mye mer at nedbetalingstida vil bli på 20 år. I et langsiktig perspektiv vil dette likevel være et akseptabelt investeringsprosjekt for et anlegg som kan forventes å bestå i flere hundre år.!

Forutsetningen for at det er økonomisk grunnlag for å erstatte biltransport med transportbånd er at produksjonsvolumet når opp til minimum 4 mill tonn årlig.

Fra prosjektering starter til transportbånd er i drift antyder rapporten minimum 7 år.

Det er ikke gjennomført konsekvensanalyse. Hvorfor ikke? Enda en uthaling av tid?

Tidsaspektet for denne utredningen ligger ikke i prosjekteringsfasen, men kommer i tillegg til de minimum 7 år som er antydet, før transportløsning er på plass.

Det eneste en kan være sikker på dersom kalkindustrien får det som den ønsker, er at samfunnet fortsatt i mange år, må leve med en ukjent gjennomføringstid og en ukjent sluttdato for når kalktransport etter offentlig vei er historie.

Så vidt jeg kan forstå vil dette føre til at vi må leve med dagens kalktransport i minst 15 år til.

Konsekvenser av biltransport.

I Sintefs rapport 1, som ble lagt fram for ett år siden, ble konsekvenser knyttet til dagens transport med bil på offentlig veg behandlet. Det ble påstått at dagens transport kan aksepteres uten at det medfører negativ påvirkning samfunnsøkonomisk eller miljømessig. Transporten kan økes til

4 millioner tonn før en når smertegrensen folk, miljø og hva vegnettet kan tåle.

Har Sintef møtt/intervjuet folkene som har en smertegrense på opp mot 200 000 kalkbiler i tillegg til øvrig trafikk.

Hvordan kan en rapport komme til en slik slutning for folket og miljøet? Helt tilbake til 2007, da uttaket var på uttak 0,8 millioner tonn, har folket gjennom en rekke avisinnlegg og uttalelser i brev påpekt farene ved livsfarlig trafikk og store negative ulemper med bomiljøet.

Men rapporten var som bestilt av kalkindustrien. I Innherred 8/12-16 heter det:

Norcem mener at volumet må passeres 4 millioner tonn før det er aktuelt med transportbånd.

Trønder-Avisa 10/11-16: Vi kan ikke investere før prosjektet er økonomisk gjennomførbart. Vi håper alle at det vil være lønnsomt før 2026 og før vi produserer 4 millioner tonn sier Verdalskalk.

Hvordan kan en rapport i 2016 konkludere med at vegnettet kan tåle en belastning på opp mot 200 000 kalkbiler pr. år i tillegg til øvrig trafikk?

I en rapport fra 2011 utarbeidet av Norconsult kan vi lese:

Det er delstrekninger som ikke tilfredsstiller vegnormen, ut fra dagens trafikk, funksjon og hastighet. Uttak ca 1 million tonn.

Vegstandarden 7 år senere, uttak 1,5 millioner tonn, er stort sett av samme kvalitet, smal, svingete, mange inn- utkjørsler, mangel på vegskulder, mangel på rekkverk, mangel på lys på store deler, rasfare i noen områder, høye fartsgrenser, mangler stort sett gang/sykkelvei.

Men denne vegstandarden mener Sintefrapporten at samfunnet må tåle. Veien skal etter rapportens mening være god nok til transport av 4 millioner tonn kalkstein i tillegg til den øvrige trafikken.

I referatet fra dette møtet, utarbeidet av Verdalskalk, og lagt ut på deres hjemmeside, leser jeg: Det var bred enighet om at alle parter (kalkindustrien, fylkeskommunen, kommunen min tilføyelse) ønsker å få på plass avbøtende tiltak som reduserer ulempene av den totale trafikken på FV72 for de som bruker den.

Referatet er svært mangelfullt. Følgende spørsmål og problemstillinger som kom fram i møtet, er utelatt:

1: Fartskontroller (Fylkeskommunen)

2: Vurdering av fartsgrensene (sette ned fartsgrensen til 60 fra Valstadmoen til Levringan) (Fylkeskommunen)

3: Fotobokser (Fylkeskommunen)

4: Gang- og sykkelveg (Kommunen – Fylkeskommunen)

5: Benytte kapell (Verdalskalk).

(Jeg vil her referere til hva rapporten til Sintef mener om å benytte kapell: Støv fra lasten er et problem, som kan reduseres kraftig med en automatisk tildekning i form av et kapell som dekker hele lastearealet. Min kommentar: Har vært fraværende. Toppede lasteplan og hengere.

6: Støysvake dekk, super-singel-dekk, tvillinghjul for å dempe støy (Verdalskalk).

7: Gjennomføre en mer detaljert utredning av innendørs og utendørs støynivå. (Verdalskalk)

Her kommer jeg med et utdrag fra rapporten til Cowi: Støyutredning 1/6-16: Fra uttak fra 1 million tonn til 3 millioner tonn vil økningen i støynivå, bare på grunn av transporten til Verdalskalk øke med ca 6 dB. Dette er en god merkbar økning.

Med bakgrunn i dette mener jeg at dersom transporten kommer opp i 4 millioner tonn, kan økningen komme opp i dramatiske 8-10 dB.

Men hva er gjort for å bedre situasjonen for mennesker som er direkte eller indirekte berørt av ulempene trafikken påfører?

Bedriften investerte i ny bil for å kjøre 80 tonn på dispensasjon sommeren 2017.

Miljøproblemene

Viktige problemstillinger som jeg mener burde være viktig i debatten omkring kalktransporten. Jeg begynner med selve kalkindustrien.

I miljørapport 2016 heter det:

Viktig miljøaspekt: Luft, vann, jord og mennesket. Det innebærer også ansvar for full trygghet for miljøet. Våre verdier: tydelig, inkluderende, engasjert, ansvarlig og fremtidsrettet, setter rammen for den felles adferd vi ønsker skal kjennetegne våre bedrifter og våre anlegg. Vårt omdømme vårt ansvar. Trygghet for liv og helse. Trygghet for miljø, med fokus på sikkerhet, helse, ytre miljø. Våre omgivelser- vårt ansvar. Vi skal være akseptert av samfunnet.

Samferdselsministeren

Jeg tar med hva samferdselsministeren sa til lokalavisa i sommer:

Det er veldig bra at dere, Trondheim Havn, at dere ikke bare ser på dagens aksjekurs og dagens verdier, men også på det som skal gjøres i mange generasjoner fremover.

Hva med kalkindustrien?

Han fremhevet også viktigheten med en infrastruktur som ivaretar miljø og trafikksikkerhetsperspektivet, samtidig som han fremhevet at en ikke kunne ha mer enn nødvendig med vogntog på veiene.

Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan 2018-20129. sier bla:

Norge har en betinget forpliktelse om minst 40% reduksjon i klimagassutslippene i 2030 sammenlignet med 1990. Størstedelen skal først og fremst tas på transportsektoren.

Verdal kommune har en målsetning som tilsier at kommunen lokalt skal ta minst Verdals andel av reduksjonen i klimagassutslipp.

Hvordan henger dette sammen med at det pr dato (1,5 millioner tonn) kjører ca 65 000 kalkbiler pr år fram og tilbake og som kan økes til ca 170 000 kalkbiler pr. år.

Passer dette med visjonen om "grønt skifte"?

Reaksjon fra innbyggerne

Allerede i 2007 (ca 0,8 million tonn) påpekte naboer at trafikken på strekningen var livsfarlig for myke trafikanter, og store negative ulemper for livssituasjonen og bomiljøet. I ettertid har det gått flere henvendelser til forskjellige institusjoner om de uverdige trafikkforholdene.

Det er gjennomført underskriftskampanje. Flere leserinnlegg. Det er sendt henvendelser til kommunen og bedt om at kommunen foretok en befaring. Men ingenting har skjedd i løpet av 10 år. Forholdene har bare blitt verre og verre. Fra en kalkbil pr. 8 minutt til dagens en kalkbil pr 4 minutt, som kan komme opp i 1 kalkbil pr. minutt.

Siste rop om hjelp var et innlegg i lokalavisa 16/11-16 av Ragnhild Valstad.

Hvem har ansvaret?

I denne sammenhengen har fylkeskommunen for samfunn og miljø, ansvaret for at det er trygt og ferdes på veiene i Nord-Trøndelag, enten du er bilist, syklende eller gående. Fylkeskommunen har ansvaret for sikring av myke trafikanter gjennom å bygge gang- og sykkelveger. Kommunen har ansvaret for å gjennomføre en risikovurdering av veisystemet til skole.

Hva er gjort og hva blir gjort når 60 elever flyttes fra Ness skole til Vinne skole?

Fylkesmannen påpeker i en høringsuttalelse at "store jord- og landbruksinteresse må hensyntas i den forestående planlegging og landbruksavdelingen legger til grunn at dette vurderes grundig i den forestående planprosessen".

Berørte bønder aksepterer transportbånd men kun i tunnel, slik at dyrkamark og tilkommelighet opprettholdes.

Miljøproblemer på industriområdet.

Jeg vil også komme inn på forholdene rundt havna, som jeg mener er en del av transportveien.

Storparten av kalken fra Tromsdalen sendes til Norcem i Brevik. Her skal det bygges en lagerhall slik at lossing skjer i et lukket system. Dette vil gi betydelig mindre støy og støv.

På møte tok jeg opp dette med kalkindustrien og mente at dette også må gjøres på Verdal Havn. Svaret var at planene for Verdal ikke var så ambisiøse. Jeg forventer at Verdal Kommune legger press på industrien, slik at forholdene på Ørin/Havfrua forbedres radikalt når det gjelder støy og støv. Hvorfor skal det være dårligere i Verdal enn i Brevik?

Fylkesmannen har godkjent 4 millioner tonn.

Fylkesmannen har gitt Verdalskalk tillatelser om uttak av 4 millioner tonn fra 22/11-17.

Verdalskalk har sendt en søknad som ikke omhandler transporten og den svært negative virkningen den har for mennesket, miljøet og samfunnet.

I en høringsuttalelse har jeg uttalt at søknaden må avvises pga den store uakseptable belastningen kalktransporten påfører, ikke barer trafikksikkerheten, men i enda større grad påvirker samfunnet, enkeltmennesket og miljøet.

Jeg mener at søknaden og tillatelsen også må omfatte transporten. Fylkesmannen sier i sin tilbakemelding: Eventuelle tiltak for økt trafikksikkerhet må etter vår oppfatning løses gjennom plan- og bygningsloven.

Jeg mener at det er fylkesmannens ansvar å sørge for at også denne loven blir fulgt.

Jeg viser i den forbindelse til konsekvensutredningen for tiltak og planer etter annet lovverk. Kapittel 14, § 14.1: Virkeområder og formål. Reglene i dette kapittelet gjelder for tiltak etter annen lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og for nærmere bestemte verneplaner etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernetiltak, som nevnt i naturmangfoldloven §77. Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av tiltaket eller planen og når det tas stilling til om og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket eller planen skal gjennomføres.

§14.2: Utarbeidelse og behandling av utredningsprogram og konsekvensutredning. For tiltak og planer med vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, som ikke omfattes av krav til melding, skal virkningene av tiltaket utredes som en del av søknadsbehandlingen.

Ut fra ovennevnte holder jeg fast på at søknaden om uttak av kalk, må inneholde transporten, som er en vesentlig del av virksomheten, og som i vesentlig grad påvirker samfunnet og miljøet i svært negativ retning. Av samme forhold mener jeg også at reguleringsplanen som skal behandles på nyåret, må omfatte transporten.

Konsekvensanalyse av kalktransport en:

Hva er og hva blir påvirkningen av kalktransporten for samfunn, miljø og trafikksikkerhet:

2017:

Uttak 1,5 millioner tonn. En passering pr. 4 minutt.

Utgjør ca. 14% av trafikken.

Utgjør ca. 44% av total-lengden av trafikken.

Utgjør ca. 55% av totalbelastningen.

Utgjør ca. 50% av CO2-utslipp.

2019:

Uttak 2,0 millioner tonn. En passering pr. 2 minutt.

Utgjør ca. 19% av trafikken.

Utgjør ca. 50% av total-lengden av trafikken.

Utgjør ca. 63% av totalbelastningen.

Utgjør ca. 60% av CO2-utslipp.

2030?:

Uttak 4,0 millioner tonn. En passering pr. minutt.

Utgjør ca. 33% av trafikken.

Utgjør ca. 70% av total-lengden av trafikken.

Utgjør ca. 85% av totalbelastningen.

Utgjør ca. 80% av CO2-utslipp.

Antall kalkbiler på strekningen ca 20 km Tromsdalen – Ørin/havna pr. år:

2017: ca 65 000

2019: ca 90 000

2025: ca. 130 000

2030?: ca 170 000

Dette medfører at det blant annet på Ness sletta vil befinne seg ca 2 kalkbiler til enhver tid i transporttiden, hvor det er 14 inn/utkjøringer. I tillegg kommer den øvrige trafikken.

Dersom noen mener tallene er feil ber jeg om at korrekte tall blir offentliggjort.

Forslag til Komiteen for Plan og samfunn

Etter min mening er det kun en løsning på trafikkproblemet:

Kalktransporten fra offentlig vei må opphøre nå og erstattes med transportbånd i tunnel.

I Fættaområdet legges båndet i kulvert, delvis nedgravd og overbygd med en jordvoll/molo som glir inn i naturen.

Maksimal transportmengde på dagens veinett må ikke overstige 2,0 millioner tonn. Lokalpolitikerne vedtok Kommunedelplan Tromsdalen 2013 under forutsetning av at bedriften skulle frakte kalkstein med transportbånd når produksjonen oversteg 2,5 mill. tonn.

Komiteen for Plan og samfunn skal behandle reguleringsplanen for Kommunedelplan Tromsdalen på nyåret. Dette blir en viktig beslutning for verdalsamfunnet. Jeg ber derfor om at komiteen følger opp kommunens intensjon om at kommune skal samhandle med innbyggerne.

Verdal Arbeiderparti sier i sitt program (2015): Vi vil derfor legge til rette for å utvikle en løpende dialog med innbyggerne på en stadig mer aktiv og oppsøkende måte.

Jeg vil derfor på det sterkeste anbefale komiteformannen at det blir gjennomført et samhandlingsmøte i god tid før avgjørelsen skal tas.

Beboere som direkte eller indirekte er berørt av transporten og andre som er interessert i temaet inviteres. Møtet foreslår jeg at legges til Ness skole i god tid før behandlingen.

Avslutning

Som avslutning vil jeg fremlegge en tolkning av miljøloven (§112). Bestemmelsene i paragrafen tar sikte på å verne individets livskvalitet og helse, og den tar hensyn til framtidige generasjoner, idet den slår fast plikten til å forvalte naturresursene på en bærekraftig måte. Det offentlige skal med andre ord ikke bare avstå fra miljø-ødeleggende tiltak, paragrafen pålegger myndighetene en plikt til å motvirke miljøødeleggelser.

Jeg tolker plan og bygningsloven på samme måte.

Lovene tar hensyn til mennesket og miljøet før omsorg for millionene i profitt.

Per Bakke Kristiansen