Ordføreren ser det sannsynlig at Levanger igjen må bygge sykeheimsplasser for sine eldre. Dette må leses som en klar og tydelig innrømmelse på at de folkelvalgte gikk altfor langt i den vedtatte omleggingen av kommunens eldreomsorg. Den var basert på troen på tilbud bare med korttidsplasser og omsorgsleiligheter.
Dette var faglig begrunnet fra administrasjonens side. Også politikerne kastet seg på de samme argumentene og trodde det var mulig å omorganisere bort sykeheimsplasser, og flytte pasienter og beboere over i egne flotte leiligheter. Som om de ble noe friskere av den grunn!
De fleste som har fulgt omleggingen med et kritisk blikk, vil nok si at det som sto skrevet i regnearkene har vært den viktigste pådriveren for endring. Det er først og fremst det økonomiske som har vært driveren for den vedtatte omleggingen av eldreomsorgen, ikke hensynet til de som skal få nyte godt av tjenestene.
Knusende rapport. Vi husker Fylkesmannens rapport fra november i fjor om forholdene ved det nye omsorgssenteret i Åsen. Selv om det ikke henvises til det i nyttårsintervjuet med Svarva, vil det forundre meg om ikke tilsynsrapporten har vært sjokkerende lesing for ordføreren og andre toneangivende politikere i Levanger.
Få måneder etter åpningen slo tilsynsmyndigheten fast at Stokkbakken omsorgssenter i praksis ble drevet som et sykeheim av kommunen, ikke et omsorgssenter. Kommunens administrative ledelsen bagatelliserte det hele, men jeg leser ordførerens erkjennelse i dag som at Fylkesmannens funn ikke er neglisjert.
Ingen skam å snu. Den skiinteresserte ordføreren følger en av de viktigste fjellvettreglene i dette spørsmålet. Mye kan sies om en slik snuoperasjon. Det vil nok også falle en del kommentarer i tida som kommer. I dag velger jeg å se det som noen positivt. Det er ingen skam å snu i et så viktig spørsmål. Det er åpenbart langt bedre at denne innrømmelsen kommer i dag, og at det blir tatt tak i, enn om den ble historiens dom om ti eller tjue år.