SINTEF konkluderte med at «det kan aksepteres en økning i kalkuttak og transport av kalkstein til 4 mill tonn på de aktuelle vegstrekningene». Imidlertid finner en ikke i rapporten kriterier som skiller mellom akseptabel og uakseptabel økning i transportmengde. Det hjelper ikke med dusinvis av flotte analyser når konklusjonen allikevel bare er synsing.

Overgang til alternativ transport ved milepælen fire millioner tonn har blitt en gjenganger i Tromsdalen-saken de siste årene. Så - hvor mye er egentlig fire millioner tonn kalkstein?

De siste årene har uttaket ligget på om lag 1,5 millioner tonn. Dette inkluderer en god andel til Norcem Brevik, som har et totalforbruk på om lag 1,5 millioner tonn. Etter hvert kan Brevik-fabrikken få all steinen fra Verdal. Med dette er et framtidig årsuttak fra Tromsdalen på rundt 2,5 millioner tonn nokså sannsynlig.

Verdalskalk har signalisert investeringsbeslutning ved uttak på 3,5 millioner tonn og potensiell overgang til ny transportløsning ved 4 millioner tonn. Hvordan skal de komme opp i slike mengder? Om kalksteinen har gode kvaliteter så fins det allikevel ikke en etterspørsel etter millioner av tonn med slik stein.

Det er når en skal ta opp lån at realismen får gode kår. Den aller siste SINTEF-rapporten, fra 2017, har reknet på nedbetalingstid for transportbånd ved fire ulike produksjonsvolum: 2,5, 3, 3,5 og 4 millioner tonn.

Samtidig har Fylkesmannen nylig vedtatt at øvre grense for uttak og lastebiltransport heves fra to til fire millioner tonn årlig.

Med andre ord: Alle de fire produksjonsvolumene som anses som realistiske når transportbånd skal nedbetales ligger under milepælen hvor fylkesmannen krever transportbånd!

Derfor er det prisverdig at komite Plan og samfunn i møte 16.1 vedtok en tenkepause for å finne ut om ny reguleringsplan kan gis en bestemmelse som senker milepælen til for eksempel 2,5 millioner tonn.

Det aktuelle planforslaget prøver å realisere heile gruvearealet i kommunedelplanen fra 2013, i ett jafs. Arealøkningen fra 557 daa til 2255 daa vil gi et dagbrudd med en levetid på 100 år. Forutsatt et årsuttak på hele 10 millioner tonn. Omreknet til de mer realistiske uttakene på 4 eller 2,5 millioner tonn så blir levetida henholdsvis 250 eller 400 år.

Det er ikke lett å planlegge for lange tidsperioder. Derfor fikk kommunedelplanen en del bestemmelser om forhold som skulle avklares under reguleringsplanlegging. Det gjelder for eksempel:

Bestemmelse om planoppstart for transportband

Tidsplan for utgraving av kulturminner

Etablering av grunnvannstasjoner

Detaljert tiltaksplan mot «vatn på avveier»

Forslag til driftsplan

Rekkefølgebestemmelser for arealene til gruvedrift

Planforslaget har ikke fulgt opp noe av dette. Det skyldes ikke at kravene er urimelige. Men den som prøver å gape over for mye får ondt i kjakene.

Gunnar Gustad