At utenforstående ikke fullt ut forstår konflikten mellom legene og direktøren i Helse Nord-Trøndelag er ikke annet enn å forvente. Også for sykehusansatte flest er det vanskelig å få med seg det totale bildet av det som foregår, noe som igjen ble tydelig i avisinnlegget fra en sykepleier 1.2.18.

Vi ønsker å bli trodd når vi sier at vi ikke søker konflikt for konflikten sin skyld, men derimot er mennesker som i årevis har studert for å skaffe oss kunnskap til å kunne hjelpe syke mennesker best mulig, og som nå opplever at denne kunnskapen går til spille på grunn av dårlig ledelse. At vi sier ifra i denne saken er ingen maktkamp, det er en kamp for at fornuften til slutt skal seire og at faget skal være det viktigste virket i sykehusene. Innholdet i dette innlegget kan vi, når vi skriver under uten navn, ikke annet enn å hevde er representativt, men dette er virkelighetsoppfatningen til de som har vært nærmest på konflikten:

Personalsaker har vært dårlig håndtert. Som konsekvens av dårlig og fraværende ledelse, mangel på kommunikative evner, dårlige samarbeidsevner, manglende interesse for å lytte til råd, lære av feil og skifte kurs, så har direktøren mistet tilliten hos sine leger. Varsling om dette internt og direkte til direktøren har forblitt ubesvart og har nå ført til at flere påberoper seg varslingsretten etter Arbeidsmiljøloven.

Det har vært interessant å være tilskuer til hvordan direktøren har latt seg bruke som en brikke i et større spill orkestrert av andre uten selv å forstå det, og hvordan direktøren nå fortsetter spillet lenge etter at kampen er over. Også dette brevet hadde vært unngått om direktøren hadde forstått dette selv.

Vi ønsker alle et bedre tilbud for pasientene våre. Direktøren satte i gang en «pasientorientert» omorganisering og har gjennomført den med jernhånd tross massiv kritikk for ikke å involvere fagfolkene som har behandlingsansvaret for pasientene. Når vi nå ber direktøren om å gå av som direktør er det av hensyn til pasientene. Troverdigheten står igjen som den aller viktigste mangelen hans.

Direktøren er gjort oppmerksom på situasjonen i sykehusene. I den perioden direktøren har vært her har han vist manglende evne og interesse for å tilrettelegge for best mulig faglig utvikling, forbedring av rutiner i behandlingen, samarbeidet mellom klinikker, rekruttering, renommé, arbeidsglede, engasjement og lojalitet til arbeidsplassene våre. Omorganiseringen har kostet penger, men den største sløsingen har vært sløsingen med medarbeideres arbeidslyst og innsatsvilje.

Leger søker seg nå bort fra sykehuset og flere har allerede sluttet som følge av konflikter om ledelse. Dette medfører betydelige utfordringer for faglighet og drift. Det er for mange uløste konflikter, avtalebrudd, dårlige prosesser og tvetydige meldinger til at vi kan oppnå det konstruktive samarbeidet som direktøren hevder å ønske seg. Direktøren tviholder på at hans metode er den beste, selv når direktøren konfronteres med alt dette som er resultatet etter direktørens første to år i foretaket. Nå er det stillstand og ledelsesvakuum.

Direktørens pasientorienterte omorganisering har vært den største trusselen mot god pasientbehandling disse to årene. Helseforetaket trenger ro. Legene og alle ansatte trenger ro. Pasientene trenger behandlernes oppmerksomhet.

Intern varsling er forsøkt, men direktøren har ikke villet forstå situasjonen og alvoret, og styret griper ikke inn. Da er det å varsle eksternt via media det neste skrittet i en forsvarlig varsling, og vår plikt ifølge arbeidsmiljøloven.

Legene ved medisinsk avdeling Sykehuset Levanger

(Dette leserinnlegget ble diskutert i et møte på sykehuset fredag med de leger som var på jobb den dagen. Alle sluttet seg til innholdet.)

PS: Innlegget er forelagt direktør Torbjørn Aas i Helse Nord-Trøndelag. Han er gitt muligheten til samtidig imøtegåelse. Han ønsket ikke å kommentere saken fredag ettermiddag.

Red