– Ikke helt riktig om Strømsøe-gården

Asbjørn D.K. Eklo presiserer.

Logobilde Asbjørn D.K. Eklo 

Debatt

I Innherred 3. februar 2018 står et referat under tittelen: «Vannlekasjen avdekket store råteskader i bygget».

Der står det at bygningen er fra 1926. Dette er galt. Det nåværende bygget ble bygget opp etter bybrannen i 1897.

Men gården som sto der før bybrannen var også i familien Strømsøes eie.

Peder Pedersen Strømsøe kom fra Lille-Elvdal (Alvdal) i 1796 og slo seg ned i Levanger. Han ble bakersvend hos E. Noræus, en Trondheimsborger som forpaktet gjestgiveriet i den gamle Levanger-gård, og det medfølgende bakeriet for madam Jelstrup

Før bybrannen i 1897 sto det en gård her som Martine Birgitte Strømsøe eide.

Da hun døde gikk gården over til sønnen Peter Gustav Strømsøe i 1895. Tomten til denne gård gikk gjennom hele kvartalet til Strandgaden (Sjøgata)

Da gården brant ned under brannen i 1897, fikk P.G. Strømsøe satt opp denne gård som står her i dag. Det var en svensk byggmester Andersson som bygde Strømsøegården.

Jeg utelater mange Strømsøer som har bodd og eid gården, men tar med. Agathe Strømsøe som skrev Levanger Kantate til byens 100 års jubileum i 1936.(Omtalt i et tidligere innlegg).

Reidar Kjartan Strømsøe mangeårige bystyremedlem for Høyre i Levanger. Og siste ordfører før kommunesammenslutningen.

Etter opphold på Grini under krigen holdt han en flammende tale 17. mai 1945 på torvet i Levanger. (Samme tale jeg fikk æren av å holde på torvet 17. mai 2015.)

I 1926 ble bakeriet utvidet, og det ble innredet et konditori i forbindelse med bakerbutikken.

Reidar Kjartan Strømsøe hadde overtatt gården i 1927 etter sin far P.G. Strømsøe da han døde. Jeg må nevne her at Reidar Strømsøe var gift med Ragna født Holthe. Ragna hadde en søster som var gift med kandidat og stemmelærer ved Røstad skole, Kristen Moe som skrev teksten til Levangersangen.

I 1936 ble inngangspartiet på gården forandret og i 1948 ble det bygget et trappehus mellom bakeriet og gården.

Resten av gårdens første etasje ble omgjort til kafé, og populært møtested for ungdom i Levanger på den tiden.

Reidar Strømsøe hadde flere barn: Ragnhild som utvandret til Sør Afrika. Ole Kristian som flyttet til Hurum.

Neste var Gunnar som reiste til sjøs. Under krigen tjenestehangjorde han om- bord på destroyeren «Svenner» som ble torpedert. Han ble reddet av en britisk jager. (Hele denne demokratiske historien har stått i Innherrred for noen år siden, og i Nord Trøndelag Historiebok.)

Neste er en ny Reidar (kalt Rei) Ble baker som sin far) Drev illegalt arbeid under krigen og måtte flykte over til Sverige.

Den yngste Egil ble ingeniør og flyttet til Lillestrøm.

Bakeriet er nedlagt, men bakeren Petter Nervik drev en stund med egne bakervarer fra butikken som i dag går inn i kafeens lokaler.

Det er ganske sjelden, men dette er en gård som i hele sin tid har vært i Strømsøefamiliens eie.

Eies i dag av Gunnar Strømsøes to barn Cecilie og Gunvor.

(Utrag fra Bygårder i Levanger Bind 1)