DEL 3: Oppfordringer

Gunnar Gustad fortsetter sin serie om Verdalskalk.
Debatt

I den forrige delen skrev jeg om gigantomanien i forslaget om at dagbruddet skal få utvide seg i fire himmelretninger, til firedobbel størrelse. Samtidig er det først og fremst markedet som avgjør om kalksteintransporten noensinne vil kunne flyttes vekk fra veien.


I den sammenhengen har størrelsen på gruvearealet mindre betydning. Avsløring: Mineralene ligger nede i grunnen, ikke på bakkenivå. Eksisterende dagbrudd har fortsatt nok stein til drift i lang tid. I 2012 utredet Norconsult levetida for dagbruddet gitt fem ulike scenarier. Estimatene for nedleggingsår varierte fra 2029 (4 mill. tonn/år) til 2083 (1 mill. tonn/år).


I fjor vinter søkte Verdalskalk om dobling i uttaksgrensen på to millioner tonn kalkstein per år, gjeldende for det eksisterende steinbruddet. Dette viser at Verdalskalk er beredt på å drifte det eksisterende bruddet på 557 daa med en intensitet på fire millioner tonn kalkstein i året. Innvilgelsen av søknaden ble et av de siste vedtakene fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Det er tvilsomt om kommunen vil finne hjemmel for å begrense mineraluttak fra ny reguleringsplan før gang- og sykkelvei samt alternativ transport er på plass. Har kommunen først åpnet et areal for steinbrudd så er det fylkesmannen som setter grenser for drifta, i henhold til forurensingsloven.

Oppsummert: Verdalskalk har strengt tatt ikke behov for arealutvidelse. Verdal kommune greier ikke å tvinge fram alternativ transport, enn si gang- og sykkelvei. Så, hvorfor skal kommunen vedta ny reguleringsplan?

De som tjener på dette er aksjonærene til Norcem, som eier konsesjonen for uttak av kalkstein i Tromsdalen. Reguleringsarbeid er omstendelig. En mineralressurs som er ferdig regulert har derfor større verdi.

I «Følgefeilen» (Innherred 27.1) sådde jeg tvil om tallmaterialet som SINTEF puttet inn i modellene sine i 2016-rapporten. Ny gjennomlesing viser at COWI ikke baserte seg på disse tallene. Forøvrig står jeg fast på kritikken: Årsdøgntrafikktallene i databasen www.vegvesen.no/vegkart har ikke tilstrekkelig presisjon til å kunne brukes slik SINTEF gjorde. Per i dag er det 2016-tallene som presenteres og nå har ÅDT for lastebiler i Tromsdalen blitt oppjustert til 135.

SINTEF reknet med 75. Dette ble en følgefeil som ødela analysene over trafikkbelastninger ved ulike transportmengder med kalkstein.

Oppfordringer:

Saksbehandler i Verdal kommune: Sett opp en oversikt over alle analysene som er basert på upålitelige trafikktall.

Verdalskalk: Ta en telefon til SINTEF og forlang pengene tilbake for 2016-rapporten.

Plan- og utviklingskomiteen: Avvis detaljregulering Tromsdalen.

Den fjerde statsmakt: Sett kritisk søkelys på privat finansiering av kommunalt planarbeid. Så langt har ingen journalister stilt spørsmål ved at NORCEM og Verdalskalk fullfinansierte de 39 konsulentrapportene som lå til grunn for kommunedelplan Tromsdalen.

Dette er bakteppet til forslaget om industrialisering av 4500 daa med natur og kulturlandskap i Tromsdalen.

Gunnar Gustad