Innlegg

Svar til Arne Okkenhaug

– Hvis du spør redaktøren får du vite hvem det er som har skrevet innlegget.
Debatt

Jeg kjenner ikke deg personlig, men jeg har stor respekt for det du står for. At du også orker belastningen ved å skrive i avisa respekterer jeg også svært høyt. Å gi motsvar til noe du oppfatter som mobbing, synes jeg er veldig fint gjort av deg. Samtidig må jeg si at jeg ble skuffet og lei meg da jeg leste innlegget ditt. I min virkelighet har jeg en jobb hvor jeg føler jeg må beskytte pasientene og meg selv mot en fiendtlig ledelse, mens du gir ledelsen full støtte.

Nettopp av den grunn har jeg lyst til å si noen ord om hvorfor det har blitt som det har blitt den siste tiden.

Jeg skal love deg at vi ikke bare har telt til 10, eller 100, eller 1000 før vi har orket belastningen ved å gå ut i avisa. Vi har telt til 10.000 og vel så det. Flere ganger. Men slik jeg ser det, kan vi ikke sammenligne Sykehuset Levanger med for eksempel Norske Skog. Norske skog produserer papir, mens vi har omsorg for liv og død. Jeg mener bestemt at det ikke skal være noen hemmelighet hvordan sykehuset blir drevet. Når pasientene får et dårligere tilbud, har de rett til å vite det.

For hvem er så denne nordtrønderske pasienten? En ansiktsløs person? En «nyresvikt»? En «pneumoni»? En «ankelfraktur»? NEI! Jeg er født og oppvokst i Nord-Trøndelag, min familie er født og oppvokst i Nord-Trøndelag. Dette er søskenbarna våre. Tanta til hun i klassen min. Faren til han i parallellklassen. Bestefaren til en tidligere kjæreste. Broren til onkelen til hun i barnehagen til ungen min. Dette er mine folk.

Om du visste hvor mange ganger jeg har vurdert å si opp i frustrasjon og flytte herfra!

Dessverre er det ikke bare vi som har følt det sånn. I Medisinsk klinikk og i Kirurgisk klinikk får vi støtte både fra leger og sykepleiere. At dere i Psykiatrisk klinikk ikke føler det sånn, synes jeg er bare bra. Da er det heldigvis ikke like ille over hele fjøla.

Men tro meg, hvis jeg må velge hvor min lojalitet skal ligge; hos pasientene eller hos ledelsen, er jeg ikke i tvil.. Pasientene kommer ALLTID først!

Dessverre føler jeg meg tvunget til å svare deg anonymt i avisa, for jeg vet ledelsen aktivt forfølger dem som er uenig med dem. Men jeg mener du har rett til å vite hvem jeg er. Jeg har derfor gitt redaktør Roger Rein tillatelse til gi deg navnet mitt hvis du ønsker det. Håper da du respekterer mitt ønske om å ikke spre det videre til kjente i ledelsen.

Ansatt ved Sykehuset Levanger