I 2011 skrev jeg en kronikk om Skånes skanse hvor jeg kom i skade for å hevde at den alltid hadde ligget på samme sted, det vil si ved gården Vestre Skånes. Dagen etter at den sto på trykk fikk jeg en hyggelig telefon fra en lokalhistorisk interessert person som mente at jeg tok feil, og at den første skansen var den såkalte Stjerneskansen ved Østre Skånes. Så feil kunne jeg ta. Eller..?

Etter å ha lest de ulike lokalhistoriske artiklene om skansen, ser jeg at det er noe uenighet rundt plasseringen, men at de fleste heller til at den først ble bygd oppe i åsen ved Østre Skånes. Det er denne som har fått tilnavnet Stjerneskansen, og som det ennå er synlige spor etter. Innringeren gjorde meg oppmerksom på en artikkel i årboka til Levanger historielag for 2003 der det blir hevdet at det er funnet et kart fra 1695, sannsynligvis fra generalløytnant Gyldenløves besøk. Gyldenløve har også skrevet et dagboknotat fra besøket hvor han beskriver Stjerneskansen som en treskanse, sannsynligvis fordi den besto av jordvoller på et rammeverk av tre, og med palisader på toppen. Men han skriver ingenting om at den ikke er i bruk.

Så hvorfor kartet fra 1695 skal bevise at Stjerneskansen var først vites ikke. Kanskje fordi den ikke vises på senere kart, men hva vet jeg. Kanskje er det på grunnlag av en opplysning fra Arne Vestrum i Skogns historie om at Skansen skal ha blitt utvidet på 1670-tallet, og at den først rundt 1680 ble en skikkelig fort. Eller et kart fra slutten av 1600-tallet, gjengitt av Nils Hallan i Skogns historie bind IV, hvor Stjerneskansen ikke er tatt med. Men det er også blitt hevdet at Stjerneskansen ble bygd først etter 1720 fordi den ikke vises på kart fra Den store nordiske krig, deriblant Armfeldts felttog i 1718.

Med andre ord en rekke kart som er vanskelig å få til å stemme overens med terrenget. Heldigvis har jeg funnet fram kompasset sånn at den rette kursen kan stakes ut. At skansen ble utvidet på 1670-tallet, og ble et fort rundt 1680 kan nok godt stemme. Men det betyr bare at den fikk ordentlige murer, bastioner og redutter. Før det var det nok enkle jordvoller og palisader. Dette stemmer også godt med kartet som årbokartikkelen nevner, men som viser seg å ikke være fra 1695: det er faktisk fra 1683. Det er en del av en serie kart som viser ulike byggeplaner og utkast. Hallans kart er kun et lite utdrag fra et av disse. Noen av kartene har påskrift og dato. På et står det at skansen skal utvides etter ordre fra generalmajor Wibe i 1683. På et annet framgår det at det forelå planer om å grave en kanal rundt hele Vestre Skånes, altså en slags vollgrav. På disse kartene er for øvrig begge skansene tatt med, da med tegnforklaring og angitte mål. På kartet med kanalen står det om Stjerneskansen på et noe knotete tysk at den er:

«Eine Redoute so man auf den Berg angeleget, weil sonst kein andere orte der Schantze schaden zugefügt kan werden. Als wirdt der feind dadurch verhindert, nicht also fort Posto da zu fassen.

Det vil si en redutt som ble bygd for å forhindre at fienden skulle slå seg ned på høyden ved Østre Skånes for å skyte ned på Vestre Skånes. Fort Posto er et militært uttrykk for å forlate posten. Altså skulle soldatene nede på Vestre slippe å ta seg opp til Østre om noen skulle slå seg ned der oppe. Det må ha vært et ork å ta seg hele veien opp dit, så hvorfor skulle man da ta seg bryet med å bære med seg flere tonn med forsyninger? Formålet med skansen var jo tross alt å fungere som et støttepunkt for forsyninger fram til grensen og til Stene skanse.

For den som måtte lure mens morgenkaffen blir kald, er «redutt» en betegnelse på en liten frittstående festning, som regel i tilknytning til en moderfestning. Altså er det bedre å omtale Stjerneskansen som en redutt. Stjerneredutten er kanskje et godt kompromiss. Like fullt er det en redutt, noe som både Gerhard Schøning og Lorentz Klüwer også påpeker ved sine besøk, henholdsvis i 1773 og 1823. Schøning skriver at den ikke ser ut til å ha hatt noen åpenbar nytte; kanskje ikke så rart da den ikke ville ha hatt det om den lå der helt alene. Med tanke på kanonrekkevidde og skansens formål med å forsvare fjorden og havnen gir det jo lite mening å bygge en skanse helt der oppe, da med lite lagringsplass attpåtil.

Det kan konkluderes med at skansen hele tiden lå på samme sted, som Nils Hallan også skriver. Det vil si ved Vestre Skånes. Da også den første skansen, som altså fungerte som en befestet havn og et lager for forsyninger. Gyldenløve skriver i 1695 at:

«Skånes skanse er meget vel anlagt og befantes i god tilstand. I fall det skulle hende seg at en fiende med alt for stor makt obligerte oss til å retirere under festningen, for da var man i stand til å transportere fotfolk til vanns og det i god orden fra denne skanse til Trondheim, og derfor er det høy-nødvendig at det er nogen få galeier og fartøyer til sådan transport.»

Stjerneskansen ble med stor sannsynlighet ikke bygd før rundt 1683. Vestre Skånes er med andre ord den eldste skansen, etablert så tidlig som 1643 under Hannibalfeiden (1643 – 1645) mens Trettiårskrigen (1618 – 1648) herjet ute i Europa. Elementært, min kjære Watson! Saken anses herved som løst, og lokalhistoriefeiden om hvilken skanse som kom først kan legges død en gang for alle. Alle de som er lei av å lese om Skånes skanse går heretter lysere tider i vente.

Are Skarset Kolberg

Slagfeltarkeolog og skribent