Den 2. februar 2018 sendte jeg på vegne av Torbjørn Skårstad et brev til Levanger kommune, der vi krever at kommunestyret tar stilling til saken til Torbjørn Skårstad. Det er meget skuffene at ordfører Robert Svarva overhodet ikke svarer på våre henvendelser. Ordføreren overser tydelig at denne saken skal behandles av kommunestyret i Levanger, og det er et ubetinget krav fra Skårstad.
Kravet er rettsgyldig. Det aksepteres ikke at Levanger kommunes vedtak av 2009 og 2012, det at det ikke skal utbetales oppreisning. Søknaden er rettsgyldig og skal tas opp i kommunestyret. Når vil ordføreren følge sine regler, og legge saken fram for kommunestyret, etter fire måneders behandling? Robert Svarva mener at ansvaret for oppreisningskravet etter skadeerstatningsloven § 3-5 tillegger staten. Det er en total feilslutning!
Torbjørn Skårstad ble som 12-åring plassert på Røstad off. Skole, og der ble det aldri foretatt noen testing av Skårstad, han ble tatt ut av sitt gode hjem i Skogn av tidligere Skogn kommune. Vergerådsloven ble avløst av ny lov i 1953. Da fikk vi barnevernsloven, og etter den loven ble Torbjørn Skårstad plassert på Røstad off. Skole og videre til Ekne yrkes- og framhaldsskole på Ekne.
Dette er en politisk sak som handler om politisk anstendighet! Det blir helt feil av ordføreren å overlate denne saken til kommuneadvokaten. Det var juridisk flisespikkeri av advokaten å vise til ulykkeserstatning og foreldelsesfrist, alle som vil forstå, at det er oppreisning som er realiteten her.
Formelt feil! Det er formelt feil av Svarva å vise til at saken er behandlet i kommunestyret i 2012. Kommunestyret fulgte ordførerens oppfordring om å avvise saken. Dette er noe annet enn å behandle saken. Vi vil vise til regel - reglementet for kommunestyret om behandling av forslag satt fram i forbindelse med interpellasjoner, som viser at ordføreren kan avvise en behandling, eller at 1/3 av kommunestyret kan avvise behandling.
Det råder ingen tvil om at kommunens barnevernsnemnd må ha truffet konkret vedtak om å plassere Skårstad under offentlig omsorg, enten slik at foreldrene frivillig gikk med på plasseringen eller slik at det var et tvangsvedtak etter den tidligere vergelovsloven, men også etter lov av 1953 § 19. Omsorgskommunen hadde naturligvis ansvaret for at Skårstad fikk skolegang.
Vi har drøftet saken med vår advokat Unni Byrø i Oslo, som hevder følgende: «Det må være rimelig klart at myndighetene for Torbjørn Skårstad ikke kunne tillegge foreldrene etter at Skårstad ble flyttet ut av foreldrehjemmet. Ansvaret ble derfor pådratt Levanger kommune.»
Kommuneplanet. Advokat Unni Byrø skriver videre: «I Sosial rett 6. utgave på Universitesforlaget av 2003 fremgår følgende på side 275 om barnevernets organisering i kap. 2, under punkt 2.1: «Alle avgjørelser i barnevernet ble tidligere truffet på kommuneplan i første instans. I kommunen var barnevernet organisert med sosialkontor (eventuelt et eget barnevernskontor) som sekretariat og helse- og sosialstyret som beslutningsorgan. En del avgjørelser kunne delegeres til sosialkontoret».
Når vi vil vise til at dette var og er kommunens ansvar alene, vises til Lov og Rett 1997, side 379 der advokat Ragnar Eldøy har forfattet artikkelen «Oppreisningskrav mot det offentlige i lys av RT side 209». Der fremgår det følgende i artikkelen: «I dommen ble kommunens barnevernstjeneste dømt til å betale oppreisningserstatning til en forelder på grunnlag av såkalt organansvaret.»
Også i saken til Torbjørn Skårstad utøvet vedtaksorganet som plasserte Torbjørn Skårstad utenfor foreldrehjemmet, den myndighet de var satt til å utøve med hjemmel i daværende barnevernslov av 1953. Advokat Unni Byrø sier følgende: «Jeg regner med at Levanger kommune innehar disse dokumentene som gjelder Skårstsad personlig. Se Eldøys artikkel side 381 der det blant annet vises til Ot.pro 48 for 1965/66, der det heter. Hvorvidt det samme skal gjelde vedtak truffet av andre kommunale styrer og råd, fremstiller seg som tvilsomt».
Skårstad/Ødegaard sier det kan være grunn til å legge vekt på om vedkommende råd utøver den øverste myndighet innen kommunen på sitt felt, eller om det er underordnet kommunestyret/formannskapet. Levanger kommune påberopte tidligere, og gjør det fortsatt, at staten var rett saksøkt dersom det innkom til domstolene krav på oppreisning etter skadeerstatningsloven § 3-5.
Advokat Unni Byrø minner om en sak hun hadde oppe i 1996 mot Oslo kommune, som advokat Ragnar Eldøy representerte, idet den konkrete sak påberopte seg at staten og ikke kommunen var rett saksøkt. Advokat Eldøy fikk ikke rettens medhold, og tapte denne saken, og som senere skrev han altså den artikkelen som vi viste til som setter fokus på avgrensningen.
Skårstads sak. Det er således ikke riktig som Levanger kommune påstår at staten og ikke kommunen er rette ansvarlig for Torbjørn Skårstad-saken. Det at staten er rette ansvarlige fremstår i dag ikke som relevant å påberope seg, slik ordfører Robert Svarva gjør i sitt brev av 26.01.2018. Denne argumentasjonen avvises sterkt!
Vi viser videre til den massive urett som ble begått mot Torbjørn Skårstad, som har preget hans voksenliv og de betydelige senskader som også preget han sterkt nå etter at han har fylt 70 år. Kommunens ordfører har beklaget det Skårstsad ble utsatt for, men det fremstår ikke som tilstrekkelig slik denne saken ligger an. Beklagelsen må også fattes i vedtak om en oppreisning på 250000 kroner. Det vil være nødvendig med en fysisk oppreisning som Skårstasd krever.
Avslutningsvis vises til rettskilder der det framgår at retten til å påberope seg foreldsesregler, ikke gjelder i denne saken. Forøvrig vil dette være rimelig all den stund heller ikke Levanger kommune har forstått rettsreglene korrekt, i det også kommunen feilaktig har trodd at den ikke kan være erstatningsansvarlig. Derfor må kommunen frasi seg påberopelse av foreldelsinstituttet i denne saken.
Når det videre gjelder Skårstads sak, kan vi i sin helhet vise til «2000:1.Barnevernet i Norge» og til Omsorg og overgrep som gjelder «Gransking av barnehjem, skolehjem og fosterhjem av professor Edvard Befring i november 2004, som også ble benyttet av Trondheim kommune fra 1930-årene og til 1980-årene». Det kan også vises til «Rapport fra granskningsutvalget i Sør-Trøndelag», avgitt 8. mai 2007.
Aldri testet. Vi vil også vise til vedlagte medlemsblad fra Stiftelsen Rettferd for taperne september 2015. Det vises også til brev fra Levanger kommune 08.03.11, der skriver Pedagogisk psykologisk tjeneste: «Torbjørn Skårstad har aldri vært henvist eller utredet her ved PPT i Levanger, da Røstad off. Skole selv utredet sine elever». Det gjorde heller ikke Røstad off. Skole, hva angår Torbjørn Skårstad! De hadde ikke fagfolk til det, noe Sivilombudsmannen også sterkt understreket i sin dom i 1967, og sier at elevene reiste fra skolen uten dokumentasjon på skolegang. Det ble aldri foretatt noen testing av Torbjørn Skårstad, og på tross av faktum, ble han stemplet evneveik.
Vi opprettholder kravet om oppreisning til Torbjørn Skårstad med 250000 kroner.
Det forlanges at Levanger kommune nå tar grep, og får saken lagt fram for kommunestyret før påske. Det søkes også Levanger kommune om at kommunen betaler Skårstad sakens omkostninger med 3500 kroner. De midlene utbetales direkte til Torbjørn Skårstad.
Dette er utlegg Skårstad har hatt i forbindelse med sin nye søknad av 23.11.2017, og utbetaler han beløpet uansett utfallet av denne saken.
Nå forlanger vi at kommunen tar opp saken, og vi oppfordrer ordfører Robert Svarva til å ta saken på alvor, og gir oss et svar, gjerne i Innherred.
Husk følgende ordfører: Masse med folk både i Levanger og Verdal er svært opptatt av saken til Torbjørn Skårstad, og avventer at ordføreren og kommune nå får sluttbehandlet denne alvorlige saken! Torbjørn har ofte møtt medmennesker som spør han hvordan det går med saken hans? Det er mange som synes dette er en forferdelig sak, som kommunen nå må rydde opp i. Hva sier du ordfører?
Tidligere generalsekretær