I den dystopiske boken 1984 (George Orwell, 1948) møter vi en teknologisk avansert verden som bruker frykt som et verktøy for å manipulere og kontrollere individer som ikke innordner seg det ledende politiske idealet. I boken møter vi tanken om at ‘Big Brother is watching you’ og det er ingen underdrivelse å si at menneskene i denne fiktive verdenen overvåkes til enhver tid. I avisen Innherred (26.02) kunne man lese at det er et ønske om sette opp enda flere overvåkningskamera ved skoler i Verdal kommune og uten sammenlikning for øvrig er det ikke å stikke under en stol at det er noen prinsipielle barrierer som vil kunne komme til å bli brutt dersom dette vedtas. I innlegget kan man lese følgende fra Virksomhetsleder skole/SFO John Olav Larsen: «Dette er ikke først og fremst for å overvåke elevene, men skoleområdet på kveldstid. Vi er ikke glade for at vi må gå til det skrittet. Det er ingen som ønsker å bli enda mer overvåket. Men ingen som har rent mel i posen har noe å frykte. Slike opptak blir slettet etter ei viss tid, etter regelverket».

Utdanningsforbundet mener at Verdal kommune bør ha is i magen og vurdere alle andre tiltak før man eventuelt tyr til kameraovervåking av ungdommer i skole og ungdomsklubb.

Her møter vi den første prinsipielle barrieren: Er det riktig å overvåke 95-97 prosent av brukermassen for å skremme vekk de resterende som gjør ugjerningene? Den andre prinsipielle barrieren blir hvorvidt det skal filmes i skoletiden eller ei. Datatilsynet er i utgangspunktet svært tydelig på at det normalt sett ikke skal gjøres. Det at det allerede filmes er kontroversielt nok i seg selv, men dette kan muligens forsvares med at det bare er inngangsparti som filmes? Den tredje prinsipielle barrieren blir hvorvidt en ser for seg at dette tiltaket fører til at krevende brukere/innbyggere endrer atferd. Personvernloven krever uansett at selve overvåkingen må ha et tungtveiende formål, uavhengig av svar på nevnte problemstillinger. Så da blir spørsmålet Verdal kommune må stille seg: Er formålet tungtveiende nok?

Rent prinsipielt forholder Utdanningsforbundet Verdal seg selvfølgelig til gjeldende lover og regler, men det er særlig viktig at våre barn og ungdommer blir ivaretatt, og i henhold til Lærerprofesjonens etiske plattform skal vi ta ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander. Vi trekker ikke likhetstegn mellom et forslag om videoovervåking og at det dermed er etisk uforsvarlig, men vi ønsker at kommunen gjør en svært grundig vurdering og kjører en prosess der både folkevalgte, arbeidstakerorganisasjonene, Skolemiljøutvalg, Arbeidsmiljøutvalg, og ikke minst brukerne skal få medvirke i et så alvorlig spørsmål. Her mener vi at en bør knytte til seg kompetanse fra Datatilsynet og at nevnte parter får innsyn i deres føringer i denne saken. Vi hevder at lovens minimumskrav ikke nødvendigvis ivaretar elever fra 5- 16 år like godt og at det derfor stilles skjerpede krav til kommunen som skoleeier. Når man skal drøfte og vurdere Personvernlovens krav til tungtveiende formål, må ivaretakelsen av barn og unge veie tyngst.

Professor Tore Bjørgo (UiO/PHS) skriver i boken «Forebygging av kriminalitet» (2015) om ni mekanismer som kan virke forebyggende:

  • Bygge moralske barrierer mot kriminalitet

  • Redusere rekrutering til kriminelle miljøer

  • Avskrekking ved trussel om straff

  • Avverging ved å oppdage og stanse kriminelle handlinger før de skjer

  • Uskadeliggjøring ved å frata gjerningspersoner evnen til å gjøre lovbrudd

  • Beskytte sårbare mål

  • Redusere skadevirkninger

  • Redusere gevinster fra kriminelle handlinger

  • Hjelpe personer som har gjort lovbrudd tilbake til et normalt liv

Av alle disse mekanismene hevder Bjørgo at det er de moralske barrierene som er mest effektive, og disse holdningene formes gjennom oppveksten. Her må kommunen være sitt ansvar bevisst – har vi satt inn riktige tiltak til riktig tid? Videre hevdes det i boken at noen forebyggende tiltak kan settes inn mot hele befolkningen, mens andre tiltak bør spisses inn imot «risikogrupper». Mange av virkemidlene en har til disposisjon har utilsiktede virkninger, og kan føre til et «storebror-ser-deg-samfunn». Vil kameraovervåking ved skoler virke forebyggende i det lange løp? Svaret på det spørsmålet er det heller tvilsomt at en kan svare ja på, men det som er sikkert er at vi vil få økt overvåking med liten effekt. Utdanningsforbundet Verdal er av den oppfatning at disse utfordrende innbyggerne vil kunne opprettholde atferden, men flytte seg til en kamerafri sone – skal vi da overvåke det nye problemområdet også?

Utdanningsforbundet Verdal mener at det finnes andre, og mer egnede, tiltak som kan settes inn i denne saken. Ønsket om å avverge hærverk og andre uønskede hendelser i skoletiden kan ivaretas gjennom økt bemanning. Her må Verdal kommune kjenne sin besøkelsestid og bevilge ekstra ressurser i det som er en svært krevende situasjon. Gi skolene og barnehagene de nødvendige ressurser til å ivareta både bygningene, barna, elevene og ansatte sin sikkerhet i skole- og arbeidstiden i en overgangsperiode. Styrk også støttefunksjonene rundt elevene i skolen som kan bistå foresatte, barnehagene og skolene når de skal bygge barnas moralske barrierer. For mange av de mest utfordrende elevene kan det være en god løsning å oppleve andre mestringsarenaer, da skolen ikke nødvendigvis har rammer til å tilby dette for absolutt alle. Flere innbyggere har etterlyst en revurdering av tidligere nedlagte tiltak som f.eks. MOT, og nettopp brukermedvirkning er nok et nøkkelkriterium om vi skal lykkes med å redusere andelen utfordrende innbyggere. Kommunen bør også vurdere å øke bemanningen på ettermiddags- og kveldstid når byggene er leid ut. En svært hyggelig nyhet oppi det hele er at over 200 foresatte har meldt seg til patrulje og listene for kveldsvandringen er fylt opp – kan dette være et engasjement Verdal kommune kan støtte opp om og forsterke?

Dersom vi skal lykkes med å skape et godt oppvekstmiljø, er nok svaret mer omsorg sammen med riktige tiltak til riktig tid, og ikke mer overvåking. Det finnes ingen ‘quick-fix’ på det akutte problemet, og uansett hvor forlokkende det måtte være å få kamerahjelp gir ikke det en løsning for disse menneskene. Dersom tanken er at barnehager og skoler skal være samfunnets viktigste «menneskeformer» og bygge solide moralske barrierer, kan ikke svaret på skolens danningsmandat være å overvåke barn, ansatte og alle andre. Datatilsynet er skeptisk, redaktør Roger Rein er skeptisk, og Utdanningsforbundet Verdal er skeptisk til dette tiltaket. Vi mener at Verdal kommune bør ha is i magen og vurdere alle andre tiltak før man eventuelt tyr til kameraovervåking.

For Utdanningsforbundet Verdal

Christian Floan Aalberg

Hovedtillitsvalgt