Kvinneundertrykkinga har tatt mange former opp gjennom historia. Mange religioner har skapt mannen som overordnet kvinnene. Gjennom spesielle klespåbud har kvinnene blitt gjemt og undertrykt, også i vestlige religiøse retninger og kulturer. Umenneskelige arbeidstider og kulturpåbud har holdt kvinnene vekke fra det offentlige arbeidslivet. Gjennom at kvinnene var økonomisk avhengig av mannen, har mannen hatt en urimelig maktposisjon både i familien og i det offentlige samfunnslivet. Reklame- og moteindustrien har bidratt til skjønnhetstyranni og sexisme. Kvinnekampen har bidratt til mer frihet, likeverd og mer rettferdig maktfordeling. Derfor må kvinne- og likestillingskampen fortsette.

Neste år er det 100 år siden siden 8-timers-dagen ble innført i norsk industri og i de fleste vestlige land. Kortere arbeidstid gav kvinnene større mulighet til å delta i det offentlige arbeidslivet og førte dermed til mer økonomisk uavhengighet. Men det gav også mannen større muligheter til å ha tid sammen med barn, familie og venner. Tida er moden for å legge større trykk på kampen for kortere arbeidstid og likelønn. Ny teknologi og robotisering fører til store effektiviseringsgevinster, men kan også bidra til økt arbeidsledighet. Vi må derfor dele på arbeidet og kreve at denne effektiviseringa skal gi vanlige folk mer tid til familie og sosial aktivitet, framfor at kapitaleierne skal ta ut enda større økonomiske gevinster. Derfor må kravet om 6-timers-dagen få ny styrke både 8. mars, 1. mai og i tarifforhandlingene.

Kampen for et anstendig og rettferdig arbeidsliv er også viktig for barna. Kortere arbeidsdager, utvidet fødselspermisjon, barnetrygd og barnehageplasser til alle barn har vært viktige reformer for å gi barna et tryggere samfunn å vokse opp i. En svekkelse av barnetrygden de siste 20 åra har bidratt til økt barnefattigdom i Norge. Universelle ordninger er en viktig del av vårt velferdssamfunn. Derfor må alle barn få økt barnetrygd. Det må også være ei målsetting at foreldrepermisjonen ved fødsel utvides til ett og et halvt år. Barnet og foreldrene trenger mere tid sammen i starten. Velferdsstaten må fortsatt utvikles og foredles framfor skattelette til de rikeste i samfunnet vårt.

# me-too-kampanjen har vært den viktigste kvinne- og likestillingskampen siden kvinneopprøret på 1970-tallet. Den setter søkelys på maktforholdene i samfunnet, på retten til å bestemme over egen seksualitet og på hvordan vi mennesker i et likestilt samfunn skal oppføre oss overfor hverandre. I forlengelse av kampanjen bør det igjen rettes et skarpt søkelys på reklame- og moteindustriens overfokusering på skjønnhetsidealer og kvinnene som sexobjekter. Det er ikke tvil om at denne overfokuseringa er en viktig årsak til økte psykiske problemer i samfunnet, spesielt blant ungdom. Vi mennesker er forskjellige og mangfoldige. La oss dyrke mangfoldet og troen på at vi er bra nok.

Kvinnekampen er sjølsagt spesielt viktig for kvinnene, men den gir også menn og barn et tryggere, mer likestilt og rettferdig samfunn. Kvinnenes kamp for seksuell likestilling bidrar også til økt forståelse for mennesker med andre seksuelle preferanser. Videre har søkelyset på kvinners rettigheter bidratt til økt solidaritet med andre folk i verden. Kvinnekamp er også omsorg for våre barn og barnebarn. Og skal de få ei trygg og god framtid, må vi skape et klima- og miljøvennlig samfunn. Derfor er det grunn til å hylle kvinne- og likestillingskampen!

Torgeir Strøm

fylkestingsrepresentant for SV