For to uker siden skjedde to kriminelle handlinger i Tyskland, der drapsofrene var kvinner. Den første kvinnen, en trebarnsmor, ble drept av sin tidligere mann. Den andre kvinnen ble drept av sin bror.

Begge mennene sendte direkte på Facebook og snakket om forbrytelsen. De følte at de gjorde noe som de kunne være stolte over.

Den første mannen var sammen med sitt barn under ugjerningen, og tenåringen snakket også om sin mor på en veldig dårlig måte. Han var stolt av hva hans far gjorde. Men heldigvis for oss var han ikke med i scenen når offeret skildres.

Den andre mannen som drepte, røyker mens han sender direkte på Facebook. Han brukte kniv på henne, sin egen søster. Dette er det verste jeg har sett og som jeg ikke har opplevd på Facebook før.

Det like forferdelige var også at noen kommenterte at de var enige med hva disse mennene gjorde.

Er det egentlig et trygt land disse kvinnene flyktet til, fra død og krig? Nei, ikke når det finnes forstyrrede, kriminelle stemmer som sier at det er ok å ta livet av andre.

Disse mennene mente de hadde rett til å drepe. Og det er ikke bare to, de er flere av dem – og de oppfatter seg selv som helter.

Jeg har før skrevet om æreskriminalitet som også forekommer i Syria, uten rettslig avgjørelse. Med den følge at mordere regjerer. Den som begår slik kriminalitet kan settes i fengsel i seks måneder. Etterpå er den kriminelle tilbake til sitt normale liv. Drapet er «utilsiktet», som en følge av ære og tradisjoner.

For en måned siden var det en dum mann som sendte direkte på Facebook, og han snakket stygt om syriske kvinner. Og han ga løfte om at vi skal alle få den samme slutt. Og at menn ikke bør ikke sitte stille, hver mann må gjøre sin plikt. Tusener av menn så på det. Mange var enig med ham og med hans snakk.

Man kan spørre seg hvorfor kvinner som kommer til Europa med sine menn, aksepterer slike holdninger og ikke vil skille seg? Årsaken er at ingen kvinner i deres hjemland ville passet på dem dersom de skilte seg. Menn tenker at kvinnene alltid er klare for å være i seksuelt forhold. Kvinnene vet veldig godt at en skilsmisse vil skape mange problemer. Det er ingen organisasjon som skal hjelpe dem økonomisk. Samfunnet vil vise pekefingeren, og de vil bli utstøtte som utnyttes og ydmykes. Ingen vil hjelpe dem, de vil oppleve det motsatte.

Slike kvinner kan finne frihet og trygghet i nye land. Det er en av deres rettigheter, så hvorfor må denne friheten nå stå i veien for dem? Vi har hatt nok krig, og vi trenger ikke mer blod. Det er en av de enkleste menneskerettigheter; å få leve i fred.

Jeg håper vi alle sammen kan jobbe for å stoppe disse gale menn. Og vi må reportere alle som snakker offentlig om å drepe.

Selv om det er på ditt språk, er det fortsatt elektronisk kriminalitet, og du er ansvarlig for rapportering. Til slutt håper jeg at disse tingene ikke skjer her i Norge.

Samtidig må sikkerhetsmyndighetene samarbeide med oss i en bevisstgjørings-kampanje om nettkriminalitet på Facebook (på alle språk), der det oppfordres til drap eller skade.

Reem Alatasi

Flyktning fra Syria. Bosatt i Verdal. Utplassert på språk- og arbeidstrening i lokalavisa.