Vi som innbyggere på Innherred er avhengig av at vi har ett sykehus som tar imot oss når vi behøver det. Vi behøver et sykehus med akuttberedskap både innen kirurgi , medisin, psykiatri og fødsel.

Et sykehus er totalt avhengig av den medisinskfaglige kompetansen og ansvaret legene innehar. Uten leger, intet sykehus. Kanskje har vi tatt det som en selvfølge at det til enhver tid er optimal bemanning og spesialister tilgjengelig på sykehuset vårt? Gjennom media er vi nå blitt kjent med en utvikling som var viktig å få stoppet. Det at spesielt leger over en tid har søkt seg bort fra sykehuset, er bekymringsverdig.

Takk til legene som våget å varsle. De har sagt ifra om en utvikling de frykter ikke er tjenlig for sykehusets framtid.

For at lokalsykehuset vårt skal bestå, er vi fullstendig avhengig av at leger og annet nøkkelpersonell velger å bli boende på Innherred. Trivsel i nærmiljø og familieliv er en viktig del av livet. Men dette handler om arbeidet. Den som er i faget vet best hvor skoen trykker. Vurderinger, prioriteringer og beslutninger må være i takt med de som skal stå ansvarlig for arbeidet som utføres. Med samme foretaksledelse burde det også være en viss rettferdighet mellom de to sykehusene i fylket.

Kan det også handle om at ledelsen må ha større fokus på personalpolitikken for å holde på den totale staben? Det kan handle om smidige løsninger for enkeltindivid, om vaktbelastninger og helseutfordringer, om å få et verdig avslutningsbrev- ikke bare beskjed om «å levere nøklene innen en viss frist.»

Ansatte, uansett yrke og ståsted - har behov for å høre at de er verdsatt - uansett hvor de er.

Sykehuset Levanger har en mengde dyktige fagfolk som daglig bidrar til å behandle, lindre smerte,veilede og trøste. Det er yrkesgrupper som er utsatt for en merbelastning i møte med lidelse, desto mere må det fylles på av ivaretakelse, omsorg og varme i miljøet.

Selv har jeg erfart verdien av å ha sykehuset nært. For noen år tilbake var sykehusets leger og sykepleiere med på å redde livet mitt. Dette var et resultat av årvåkne medarbeidere og besluttsomhet. Hvorfor forteller jeg dette? Jo, fordi det var et resultat av godt lagspill og faglig dyktighet og djervhet. Det betyr at vi behøver sterke fagmiljø, der leger og andre ansatte får bruke ressursene slik de mener er mest tjenlig.

Hva kan vi som befolkning gjøre for å verne om sykehuset vårt og dets bestående? Det kan innebære at politikere og ansatte må inn i styre og stell, være der beslutninger tas. Søke posisjoner der en har innvirkning på prioriteringer. Ikke minst kan vi framsnakke verdien av nærsykehuset, og de som arbeider der.

Gunn Hauan Tronsen