Sosialdemokratiske partier er i krise over hele Europa. Oppslutningen synker. I utgangspunktet burde Ap i Norge med letthet klart å ta makten tilbake, hvis verden hadde blitt så ille under den blåblå regjeringen som de prediket under valgkampen for fire år siden.

Slik gikk det ikke.

Snakker man med folk flest, så opplever de at livet slitt ikke er ille. Faktisk ble nordmenn kåret til verdens lykkeligste folk i FNs World happiness report i 2017. Det kan tolkes dithen at Erna & co ikke har vanstyrt landet.

De rekordstore skattelettelsene, etter hvert på til sammen 25 milliarder kroner per år, er tatt fra det norske folks «sparegris», oljefondet. På den måten har Solberg-regjeringen kamuflert det enkle faktum at skattelettelsene har en pris. Det er den jevne nordmann som betaler skattelettelsene til de rike!

Det er mange forklaringer på hvorfor sosialdemokratene går tilbake både i Norge og Europa. Fra flere hold pekes det på at innvandrings- og flyktningeutfordringene har drevet tradisjonelle sosialdemokratiske velgere litt i begge retninger. De som vil åpne opp mer har gått til venstre, mens de som vil stramme inn har søkt mot høyresiden.

Middelklassen i Norge er stor, og livet der er ganske behagelig. Det er færre kamper å kjempe, og kanskje er man mer opptatt av skattelette til seg selv enn nye sosiale reformer? Store velgergrupper er, ved hjelp av Arbeiderpartiets politikk, blitt heist opp til en levestandard de bare kunne drømme om for 30-40 år siden. Det er ikke så sikkert de er så takknemlige at de stemmer på sitt gamle parti av den grunn. Utakk er verdens lønn.

Det blir vanskelig for Ap når de store velgergruppene som tradisjonelt har stemt på partiet tørker inn. Da må partiet spørre seg selv - hvorfor?

Hvor står partiet i dag, og hvem er de til for? Ligger utfordringene bare her til lands, eller er Arbeiderpartiet i Norge også rammet av de samme strømningene som vi ser i resten av Europa? Har de store gruppene her til lands fått en velstand som gjør at de ikke lenger føler de trenger partiet?

Det er ikke lett å selge Aps budskap i et land der mange «vanlige arbeidsfolk» er blitt kapitalister.

Trond Rennemo