Noen ganger lurer jeg på hvor lenge jorda vi alle sammen bor på, holder ut - holder ut det vi gjør med henne, den kanskje skjønneste av planetene. Det du og jeg gjør – og det du og jeg ikke gjør.
Jeg er ikke en av dem som nyter å ligge i timevis i badekaret, for det meste holder det med en 12 minutters dusj inkludert hårvask. Dersom jeg er helt gjennomfrossen eller litt småsyk, så nyter jeg to, tre minutter mer. Enda lenger og jeg får dårlig samvittighet og minner ord fra oppveksten om at vann er en livgivende kilde og at den skal brukes med omhu. «Steng kranen når du pusser tennene!»
Jeg er ganske flink i det daglige i min bruk av vann. Og det finnes sikkert mange som tenker det samme. Også de som ligger timevis i badekar. Her i Norge har vi mye vann og mye energi produseres ved hjelp av vann. Så dette er nok ikke det dagsaktuelle problemet. Vi kan drikke vann rett fra kranen, i hvert fall her på Innherred. Så, jeg behøver vel ikke å bekymre meg? Men jo, jeg gjør det. For jeg bruker faktisk drikkevann til å vaske bilen min. Vann på toalett – er drikkevann! Vann til blomstene og plenen – drikkevann.
Andre steder på kloden tørster mennesker i hjel, de må gå timevis for å fylle sine kanner med vann, og de kan bare drømme om 12 minutters dusj eller timevis i badekar.
«Dette må vel politikerne finne en løsning på og rydde opp i», tenker jeg. Ikke mitt problem, ikke noe jeg kan gjøre noe med. Det er for meg en mer lettvint løsning å skyve ansvaret over på andre. Men, så lever vi alle sammen på denne ene planeten. Vi har ikke en annen i reserve.
Vann er et felles gode og et felles ansvar. Og du og jeg bidrar med at det finnes områder på denne jorda hvor folk ikke har nok drikkevann. For hvis jeg kjøper en avocado fra Chile for omtrent 30 kroner, så brukes det på denne plantasjen i Chile mellom 75 og 320 liter drikkevann. Til orientering, så er det cirka 75 liter som fyller et badekar! Avocado er blitt ganske populært og stor business for noen få i Chile som dyrker frukten på store plantasjer. Konsekvensen er at det pumpes drikkevann fra flere hunders meter dybde, at private brønner og store elver tørker ut.
Naturen og livsstilen forandrer seg – ikke i en positiv retning. Det er en tankevekker. For deg som er glad i oksekjøtt er det kanskje også en tankevekker hvis du vet at det brukes i gjennomsnitt 15.000 liter vann for å «produsere» 1 kilo oksekjøtt. Det er så mye som 75 fulle badekar.
En annen sak er mitt forbruk av plast! Og ikke bare mitt forbruk, men vårt. At det brukes plast som forpakninger for plastflasker og mye annet er noen ganger irriterende – men det er jo mer lettvint å bære seks plastflasker i plast enn seks enkle plastflasker. Noen ganger har en slett ikke et alternativ.
Her på Innherred blir plastsøppelen henta hjemmefra til gjenbruk. Riktignok plastavfall som jeg har renset og skyllet med drikkevann fra kranen. Så kan jeg egentlig puster lettet ut og skrur av den dårlige samvittigheten, for jeg har gjort det jeg kan. Så bra at mye av emballasjen gjenbrukes og at jeg får den tilbake som fleecegenser. Men: genseren vasker jeg i vaskemaskinen min (som bruker drikkevann), og med det skylles det ut bittesmå biter mikroplast. Og den «forsvinner» i spillvannet og før eller siden ut i havet.
«Ikke lenger mitt problem!», tenker jeg. Det er politikerne som må løse problemet. Men nei, vannet er som sagt en global ressurs og mikroplasten finner nok sin vei tilbake til kranen min. Plasten er det vanskelig å kvitte seg med, og vannet er noe som jeg trenger for å leve. Og ikke bare jeg. Du og! Og alle andre mennesker og dyr på denne jorda. Jeg tror at hvis vi alle fortsetter som vi gjør i dag, så holder denne verden ut i en god stund fremover, men vi mennesker gjør det kanskje ikke i det lange løp. Godt mulig at jorda kommer til å kvitte seg med oss – eller at vi gjør det selv i kamper om naturens ressurser noen hundre år inn i framtiden?
Nå snakker jeg om globale utfordringer og bruker et langtidsperspektiv, og likevel er dette et problem som gjelder deg og meg. Jeg tror og håper at hvert eneste bidrag fra oss er et bidrag i riktig retning. Ingen klarer å kutte ut alt plastemballasje, men kanskje en behøver ikke å pakke to enkle epler inn i en egen plastpose? Eller hva med å gjenbruke bæreposer noen flere ganger, eller til og med erstatte dem med handlevesker som en kan ha liggende i bilen?
Er det mulig å forandre denne vanen for flere av oss? Og er det mulig å ha en vegetardag? En gang per år eller en gang per måned eller en gang per uke?
Jeg vet at alle er opptatt med sitt og sine, men jeg mener at dette er noen enkle grep. Jeg er ingen helgen, også jeg burde heller sykle til jobb enn å bruke bil. Ja, jeg drar til og med på langtur med fly. Det er bare få mennesker i vår del av verden, som har et greit økologisk fotavtrykk, og samtidig tror jeg at hvert enkelt bidrag er en skritt i riktig retning. Menneskeheten, altså du og jeg og noen milliarder andre, vi er nødt til å gjøre noe. Jeg skal se på hvordan jeg kan redusere mitt økologiske fotavtrykk og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme.
Som prest tilføyer jeg at alle mennesker er satt til å forvalte denne jorda. Det skal vi nok gjøre på en god måte! Og da er også ditt og mitt bidrag noe som teller. La oss vise verden at vi ikke bare elsker dette landet, men også dette vannet!
Christine Waanders
Konstituert prost i Sør-Innherad prosti