Så Trine, la meg gi en kort oppsummering av hva norske bønder og den norske bondekulturen har foretatt oss i det «siste», før vi på nytt kan stille spørsmålet hvilken kultur vi ønsker mer av i Norge.

Historisk sett har landbruket i Norge alltid vært godt forankret blant folket. Noe av dette skyldes at 80 % av Norges befolking var bønder på 1800-tallet. Selv om bondestanden er drastisk redusert, fra over 700 000 til 40 000 gårdsbruk, er formålet og drivkraften den samme. Vi som er bønder ønsker å produsere trygg, norsk mat til hele landets befolkning. Landbruket har gjennom tidene vært ei, om ikke den næringa, som har vært mest tilpasningsdyktig til de endringene som har kommet. Om endringene har vært i form av nyutviklet teknologi, arbeidskraft, værforhold eller hva som enn måtte dukke opp, har bondestanden hittil klart å holde produksjonstrykket oppe og kunne levert en økende norsk befolkning trygg mat.

Dette ønsker den norske bonden å kunne fortsette med også i fremtidens Norge. Per i dag utgjør norsk landbruk og matindustrien den største vareproduserende verdikjede i fastlands-Norge, med omlag 85 000 arbeidsplasser. Verdikjeden for mat har en total omsetningsverdi på 160 mrd. norske kroner.

De siste 100 til 150 årene med landbrukshistorie vitner om en enorm nyskapning. Fra mekanisering av jordbruket på 1850-tallet, minkende behov for arbeidskraft til husmannsplassene ble til selveiende småbrukere.

Den norske bonden er fremoverlent med bred kunnskap om sin eiendom og sitt husdyrhold. Det blir stadig tatt i bruk ny teknologi for å kunne gi jorda akkurat den riktige behandlingen til riktig tid. Landbruket har lenge brukt GPS og GIS. På den måten har man fått målt jordas egenskaper og har utfra dette kunnet tilpasse tilførselen av de ulike næringsstoffene de ulike jordstykkene til enhver tid trenger. Dette har over tid gitt oss bedre avlinger, både i form av mengde og kvalitet. Det nyeste nå er bruk av mikrodroner. Her er vi kun i starten av bruksområdet. Fremtiden vil bringe oss inn i et presisjonslandbruk, med mulighet for å oppnå et bedre resultat for hvert år som går. Viljen til å utforske nye metoder og en stadig utvikling det er det den norske bonde alltid har vært og det er det den norske bonde fortsatt skal være.

På mitt første landsmøte i Norges Bondelag for to år siden, ble jeg imponert over mangfoldet i norsk landbruk. Vi har så utrolig mange forskjellige produksjoner, og forholdene til den enkelte bonde variere stort ut fra blant annet hvor i landet han bor. Landet er langt, men likevel så lite, bondestanden er stadig minkende, og forskjellene har på ingen måte blitt mindre de siste 4 årene med en Solberg regjering. Men næringa er samlet, og kulturen jeg møtte hos gårdbrukere fra hele landet, var et ønske om det beste for hverandre å land. Min konklusjon er klar, bondekulturen i Norge er som en god bh, vi støtter de store og løfter de små!

Så da Trine spør jeg en gang til; ønsker vi det beste eller ønsker vi flaks?

Audhild Slapgård

Nestleder, Nord-Trøndelag Bondelag