Ny E6 i Åsen er viktig, kapasitetsproblemene og beliggenheten til nåværende trase er ikke bærekraftig på lengre sikt. Det er umulig å gjøre alle fornøyde, men misnøye oppstår når sakene som presenteres for oss er upresist framstilt for å skjule den harde sannhet. Økonomi betyr dessverre mye mer enn hensyn til beboere, naturmangfold og så videre. I Stortingsmelding 14 (2015-2016), Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, står det blant annet følgende «Arealbruk og omdisponering av areal til for eksempel veg- og boligbygging, industri og næringsformål er viktig for samfunnet, men er samtidig den faktoren som har størst innvirkning på naturmangfoldet på land.»

De to alternativene som ble presentert av Nye Veier for Åsen, er nye i forhold til tidligere presenterte traseer. Og det stilles spørsmål ved om alternativ 1 (tunnel) har blitt vurdert objektivt når det viser seg at fordelene og ulempene oppgitt for de ulike alternativene, er upresise eller direkte misvisende. For begge alternativene går det med store mengder dyrkamark. Forskjellen mellom dem på papiret er 4 dekar, dette utgjør 5-6 prosent av totalt planlagt forbrukt dyrkamark.

Usikker gjennomførbarhet for alternativ 1 kan jeg dessverre ikke argumentere så mye for eller imot. Det er nødvendig med flere grunnundersøkelser for å belyse dette. Men det finnes eksempler på utfordrende tunnelprosjekter som har blitt realisert med suksess, for eksempel Strindheimtunnelen. Statens vegvesen skrev i sin pressemelding da Strindheimtunnelen i Trondheim ble åpnet «Et av Norges mest utfordrende byggeprosjekter har kommet i mål». Med andre ord der det finnes en vilje, finnes det også løsninger.

Siden Nye Veier langt på vei konkluderer med at alternativ 2 er best uten flere grunnundersøkelser, betyr det også at fordeler som mindre inngrep i naturmiljø, mindre støy, færre grunneiere berørt og ingen «konflikt» vei/jernbane for alternativ 1 vektes lavt/neglisjeres. I nevnte stortingsmelding om naturmangfold står det blant annet også: «Arealinngrep og arealbruk er den viktigeste negative påvirkningen for natur i Norge. Derfor er det ekstra viktig at kommunene utøver sin rolle som arealforvalter på en god måte.» Da må jeg spørre, hvordan synes kommunen de har ivaretatt denne viktige rollen som arealforvalter når de to ulike alternativene har blitt vurdert?

Inntrykket mitt etter å ha lest dokumentene tilgjengelig i denne saken; orienteringen fra Nye Veier, om alternative trasevalg i Åsen, som ble holdt for plan og utviklingskomiteen i Levanger kommune den 14. februar, uttalelsene fra politikerne i media og ved å få tilgang til noen dokumenter på forespørsel, er at økonomiske hensyn vektes veldig høyt og spesielt fordelene alternativ 2 gir i forhold til næringsområdet. Hvilke planer har da kommunen for dette næringsområdet som oppveier alle de andre ulempene som alternativ 2 medfører for utvikling av Åsen som lokalsentrum?

For Åsen vil veitraseen foreslått i alternativ 2 begrense mulighetene for utvikling øst for dagens sentrum i overskuelig fremtid, og den vil fra dag en bety økt støy og miljøbelastning for lokalsamfunnet. Påstanden om at det ene alternativet er dyrere enn det andre er nettopp det, en påstand. Hvis det skal være troverdig må samfunnsregnskapet for de to alternativene vurderes. Mandatet til Nye Veier er å bygge mest mulig vei for pengene, men et krav til den politiske behandlingen må være at de har en samfunnsøkonomisk begrunnelse for valgene de gjør.

Økonomi er viktig, men skal det bety alt? Ny E6-trase forbi Åsen har vært diskutert i flere tiår og første spadestikk har aldri føltes nærmere. Veitraseen kan ikke angres, den er et varig inngrep som ingen av oss kan forutsi alle konsekvensene av. Vi kan derimot gjøre vårt beste for å ta den beste beslutningen basert på alle faktaene som er tilgjengelig eller som kan skaffes. Kan vi ikke da kreve at Nye Veier og andre beslutningsmyndigheter skaffer seg alle faktaene som er nødvendig for å ta den riktige beslutningen basert på alle faktorer, mer enn bare økonomi?

Solrun Johanne Vevelstad