Levangers folkevalgte, enhetsledere og andre sentrale ansatte i rådhuset har i to dager vært i Storlien på dialogseminar. Her har de drøftet ulike tema som er viktig for kommunen, innenfor på helse og omsorg, oppvekst og kommunale budsjett. Deltakerne har også arbeidet med en ny visjon for Levanger kommune. I den forbindelse var det kommunens nye næringssjef, den tidligere journalisten Håkon Okkenhaug, ba om råd og innspill og fra sitt nettverk på Facebook: Hva bør være visjonen til Levanger?

Dette engasjerer. Svarene som Okkenhaug fikk viser at dette er et tema som engasjerer folk. Både på godt og vondt. Det skinner gjennom i noen av svarene at noen synes at det å bruke tid på og lage en kommunal visjon ikke har noe for seg. Men flertallet av dem som kommer med innspill, vi snakker her om 50 – 60 ulike, ser ut til å ha tatt utfordringen på alvor. Hvis en visjon oppleves som gjenkjennbar og god, kan den utgjøre en forskjell.

Ivar Sørensen mener at visjonen bør være at Levanger skal være en visjonsfri sone. «Bry dere om folkene», skriver han. Ikke gjør som Trøndelag fylke å bruke masse tid og penger på å komme fram til slagordet «Vi skaper historie». Jeg er enig med Sørensen i at dette ikke er en kommunes viktigste oppgave, men jeg tror likevel det kan ha noe for seg hvis man er i stand til å forme noe gjenkjennbart, gjerne et drømmebilde, og som Ketil Hveding skriver «noe å strekke seg etter, og noe som er oppnåelig».

Triveligst i Trøndelag. Jeg har sansen for Espen Leirset som løfter fram et godt gammelt slagord i Levanger: «Triveligst i Trøndelag». Flere er enig med Leirset. Ove Taranger Nesbø synes den kan fungere godt: «Den er innarbeida, den er passelig konkret, ikke målbar, den er relevant for fastboende, innflyttere og besøkende.» Ketil Hveding er av samme mening. Han mener en slik visjon for Levanger kan stå seg til evig tid.

Det er lett å harselere over kommunefolk som bruker tid på slikt. Vanskelig er det heller ikke å enes om at det er lagd mange dårlige visjoner. Når Levanger bruker tid på dette har de vel ikke det som et mål. Samtidig, i stedet for å tenke alt nytt, er det kanskje ingen dum idé å børste støvet av et gammelt slagord?