Hvis vi skal lykkes med omstillingen av Norge må vi slippe løs skaperkraften og kreativiteten i enkeltmennesket. Folk som tar personlig risiko for å skape felles verdier trenger vi enda flere av.

Jeg er glad for at Audhild Slapgård i lørdagens Innherred slår et slag for den fremoverlente norske bonden. Det er ingen tvil om at GPS, GIS og mikrodroner bidrar til et innovativt og nyskapende landbruk som viser nøyaktig den mentaliteten vi trenger for å møte endringene vi står overfor.

Imidlertid er jeg sikker på at droneteknologien ikke primært ble utviklet for presisjonslandbruk, og det er poenget. Den gode idéen er ikke nødvendigvis instrumentell, men likevel finnes det innovative gründere over hele landet som tør å følge drømmen sin og er risikovillige. Med pågangsmot, iver og skaperkraft gjør disse folkene idé til virkelighet og ofte er bruksområdet mye større eller helt annerledes enn det de først så for seg.

Kulturminister Trine Skei Grande på Stiklestad sist mandag, invitert av Verdal Næringsforum og NHO Trøndelag. I dette innlegget svarer hun på kritikken fra Audhild Slapgård, nestleder i Nord-Trøndelag Bondelag.

Det er på tide at vi innser og omfavner at kulturpolitikk er både børs og katedral, og at det ene ikke er mer nobelt enn det andre. Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft som bidrar til dannelse og bygger fellesskap, men det er også næring og formidling. Når vi i Norge er dårlige på å utnytte den brytningen så går det ikke ut over politikere, store bedrifter, bønder eller fiskere – det går ut over hun jenta som sitter på rommet med en nyskapende idé som hun ikke vet hvordan hun skal gjøre til virkelighet fordi hun ikke kan nok om forretningsdrift eller rapportering.

Vi må gi flere muligheten til å leve av det de skaper. Kreative og kulturelle næringer er blant verdens største og raskest voksende industrier. De er unge, grønne og innovative. Da må vi også være flinke til å legge til rette for de som tør å satse. Fordi det som gagner det kreative enkeltmennesket, gagner også samfunnet på sikt. Når en idé kan reise rett fra Trøndelag til Tokyo uten mellomlanding i Oslo er regional utvikling desto viktigere.

Slapgård spør avslutningsvis om vi ønsker det beste eller om vi ønsker flaks. I omstillingen av Norge er det ikke sånn at det ene utelukker det andre. De gode har ofte flaks, og vi trenger begge deler for å slippe løs skaperkraften som kan utvikle oss videre fra oljealderen. Hvis det skal være lov å lykkes, må vi begynne å heie frem de som tør.

Trine Skei Grande

kulturminister