Innlegg

Noen tanker før barnefotballsesongen

Randi Martinsen har en oppfordring både til foreldre, trenere og ledere.

Unge fotballspillere må få lov til både å utvikle seg som fotballspillere og bruke fotballen som arena for å ha det gøy og treffe kompiser, mener Randi Martinsen. Her fra Coop-cupen på Verdal stadion for et par år siden.  Foto: Marte Skjesol

Randi Martinsen skriver om i hennes øyne «Vårens vakreste eventyr» - nemlig starten på barnefotballsesongen. 

Debatt

For hundrevis av barn i alderen 6-12 år starter fotballsesongen i disse dager. Noen av dem, de eldste, har trent i vinter og startet ute i snø og kulde, mens de minste akkurat nå sitter og dirrer og venter med nye fotballsko i størrelse 29 eller 31, og håper at en voksen skal si at det er på tide å dra på trening på Verdal stadion.

Barnefotballen i Norge får noen skyllebøtter av og til. Når landslagene svikter, og det har jo skjedd en del de siste årene, så settes det spørsmålstegn ved hvorfor vi ikke gjør som Island eller Nederland eller andre land som fremdyrker talentene i tidlig alder. Det settes spørsmålstegn ved kompetansen til foreldrene som er trenere, og ved breddeklubbenes evne til å ta vare på spillerne. I det store bildet er kanskje det en naturlig tanke når det går trått, men jeg er glad for at NFF sentralt og på kretsnivå fortsetter å ha klokketro på den norske modellen. Forhåpentligvis begynner vi nå å se resultatene av flere år med målrettet spillerutviklingsarbeid, vi ser at aldersbestemte landslag i større grad presterer internasjonalt med gode resultater og ved å kvalifisere seg til mesterskap.

Likevel - jeg er overbevist om at våre verdier gjør oss som fotballnasjon til vinnere uansett.  Den norske breddemodellen har svært mye for seg. Samfunnsbidraget til de norske breddeklubbene på nasjonal basis er massivt, og her lokalt vet jeg at min egen klubb sammen med de andre klubbene i kommunen bidrar på et nivå som de færreste tenker over. Vi skaper ikke bare fotballspillere, vi skaper lagspillere, og vi bidrar til å skape mennesker.

Fra en kamp i gutter seks år, mellom Verdal og Sørlia.  Foto: Marte Skjesol

Så - hva med oss som klubb? Vi har et stort ansvar når alle disse håpefulle kommer på stadion. Noen av barna har en svært tydelig drøm, om å bli den neste Ada Hegerberg, eller den nye Mohamed Salah. Forbildene i nærmiljøene, som Jonas Svensson og Rakel Engesvik, viser dem at det går an. Samtidig kommer også barn på trening som er der kun fordi det er der kompisene er, eller fordi foreldre synes de må ha en aktivitet. Kanskje foreldrene trenger en times pause fra en svært aktiv sønn eller datter? Motivene er mange, og vi skal ha rom for alle sammen.

Jonas Svensson har vist at det går an. Her som 12-åring i kretsfinalen i G13 høsten 2005.  Foto: Kristian Stokdahl

Vi i Verdal IL fotball er en stor gjeng frivillige amatører, som hver dag, hele uka tar på oss ansvaret for at unge fotballspillere skal oppleve fotballglede, mestring og utfordring. Foreldretrenerne våre tar omfattende trenerkurs, og ofrer store deler av fritiden sin på at andres barn skal ha en god aktivitet de timene de er på stadion. De skal også drive med spillerutvikling, som betyr at vi tilrettelegger/differensierer aktiviteten til det nivået spilleren til en hver tid befinner seg på. I tillegg til dette skal de også forholde seg til en stor foreldregruppe. Den kan inneholde alt fra foreldre som er fullstendig fraværende, til foreldre som er i overkant ambisiøse på vegne av sine barn. De fleste havner stort sett heldigvis på et hyggelig sted midt på skalaen.

Masse glede i barnefotballen, både blant gutter og jenter.  Foto: Ferdinand Arntzen Elmenhorst

Vi som sitter i lederverv i klubben forsøker så godt vi kan å være støttespillere og tilretteleggere, slik at treningstid og spilletid fordeles, retningslinjer følges og at klubben styres med fundament i eget verdisett.  Vi prøver å sikre at forståelsen for hva barnefotball er, ikke går i glemmeboka når det spilles kamper. Unge dommere skal veiledes og beskyttes, og kampverter står klar på hver kamp for å sikre at fair play står i fokus, og at dommerne har det bra og at alle oppfører seg på sidelinjen. Ansvaret som ledere føles nesten kvalmende stort om vi tar oss tid til å tenke over det, og muligheten for at ukloke trenere og lagledere kan ødelegge det vi forsøker å få til er til stede. Det er derfor vi forsøker å ha gode voksne på plass, og å ha kontroll med aktiviteten som skjer i klubben.

High five for barnefotballen.  Foto: Marte Skjesol

Lykkes vi? Det er spørsmålet vi skal og bør stille oss hele tiden. Jeg håper og tror at vi lykkes med mye, slik at de aller fleste barn som spiller fotball i klubben har det bra. Vi skal drive barnefotball med kvalitet, det vil si at treningene legges opp slik at spillerne utvikler seg og lærer å spille fotball, mens de samtidig har det gøy og treffer kompiser, slår hjul, plukker blomster og bygger gummikuletårn. Samtidig vil det alltid være rom for forbedringer. Ikke alle barna opplever å bli sett, og ikke alle får opplevelsen på en fotballtrening som vi ønsker at de skal få. Derfor må vi fortsette jobben med å utvikle oss!

Som sagt, jeg liker den norske breddemodellen. Jeg liker også den norske frivillighetskulturen, selv om jeg synes den mer enn noen gang står under press. Samfunnet går i en retning der flere og flere ønsker å betale seg fri fra å stille opp, og det lar seg vanskelig kombinere med klubbdrift, ikke bare i fotball men i alle idretter og organisasjoner: Vi har jo oppgaver som må løses! Jeg lurer samtidig på hvor mange frivillige som i ettertid angret på timene de brukte på å stille opp for laget til sin sønn eller datter?

Det gir mye å være forelder på sidelinja, er Randi Martinsen sikker på. 

Min påstand er at man får mye igjen, ikke minst muligheten til å bli kjent med barnas omgangsvenner, og til å følge dem i oppturer og nedturer. Den muligheten har stor verdi, som vanskelig kan måles og tallfestes. Det å følge spillerne i fotballen mens de er barn betyr kanskje også at du kjenner dem i tenårene, og det kan være uvurderlig når barna blir ungdommer og går inn i en krevende tid. 

Som tilflytter til Verdal vet jeg også veldig godt at det ikke er lett å komme som voksen til en ny by. Fotballen som aktivitet, og også som organisasjon har uten tvil vært viktig for meg. Tenk da på de som kommer fra et annet land? Vi ser daglig at fotballen er en ypperlig integreringsarena gjennom spill og lek, og gjennom oppgaver som må løses av voksne i fellesskap.

Fotballen er også en ypperlig integreringsarena, påpeker Randi Martinsen. 

Min bønn til alle fotball- og idrettsforeldre denne våren er: Still opp for laget eller klubben. Alt hjelper, selv om man ikke kan stille fast hver uke. Lag kveldsmat til spillerne eller kok kakao etter en kald økt.  Bli med å organisere en tur eller quiz. Dersom omstendighetene gjør at det blir vanskelig uansett, og kabalen ikke går opp, så bli i hvert fall med å støtte opp om de som står på felt og gjør så godt de kan med en gjeng viltre unger. Utfordringen er lik for dem alle. Uavhengig om det er trenere i Verdal IL eller i de andre klubbene i kommunen, så føler alle sammen på ansvaret de har tatt på seg, og tviler ofte på om de er en god nok trener, og om de klarer å se alle sammen godt nok.

Det føles innimellom som at det regner hver gang de har trening, og at det aldri noensinne er vindstille på stadion. Gi trenerne en klapp på skulderen og fortell dem at de klarer seg bra. Det gjør at vi beholder dem lenger!  Vær positiv og nysgjerrig, og møt opp og se på kamper og treninger. Det ønsker ungene at du skal, selv om de ikke alltid sier det.

Det føles av og til som om at det alltid regner, men det er mange solskinnsdager i barnefotballen også.  Foto: Ferdinand Arntzen Elmenhorst

Jeg gleder meg til å se stadion fylles av kaos framover - små fotballspillere som håper kiosken er åpen og at Gunn og Ola har is, foreldre som febrilsk leter etter rett bane og rett lag, mål som scores både rett og feil vei… og ikke minst - masse fotballglede. Det er disse kampene og opplevelsene som skaper varige minner, delt med lagkompiser og familie. Vi går inn i den aller fineste tida, og jeg håper du finner veien til Verdal stadion.

God barnefotballsesong!

Randi Martinsen,

sportslig leder, Verdal IL