Et nytt og effektivt grep for bekjempelse av mobbing

Det mener Håkon Lutdal å ha.

Håkon Lutdal, utflyttet innherredsbygg i Drammen, har gjort seg tanker om mobbing og har konkrete forslag på tiltak som han tror vil virke. Illustasjonsfoto: Scanpix  Foto: Johannessen, Sara, NTB scanpix

Debatt

Mobbing i skolen er stadig stort samfunnsproblem. Myndighetene makter ikke å ta effektive grep. Statsminister Bondeviks «nulltoleranse» for år og dag siden ble bare et slag i lufta. Siden har det vært ført mange velmente men håpløse kamper. Nå synger den nye kunnskapsministeren på den samme gamle visa, «nå er det nulltoleranse, og vi har laget gode systemer». Jammen sa jeg smør.

Skolen gjør så godt den kan, men famler i blinde. Og det meldes om skoleledere som sågar manipulerer rapporteringen for å hindre at skolen kommer i et dårlig lys. Noe er galt med hele systemet. Den ene teoretiske utvalgsrapporten etter den andre ender uten konkrete følger og gjør skolelederne bare enda mer forvirret. Politisk er det tafattheten som råder og årene går. Diskusjonen om å flytte elever er den største fallitterklæring av alt. Man kan snakke om opplæring, klager, straff, ankemuligheter og sanksjoner mot skoler til man blir blå i trynet, ingenting hjelper så lenge man ikke lokalt har et felles, kjent «rutenett» å forholde seg til. Det er ikke i regjeringskontorene eller i evinnelige politiske diskusjoner og saksbehandling man får bukt med mobbingen, men ved et håndgripelig verktøy på grunnplanet, på den enkelte skole.

Forrige kunnskapsministeren tok initiativet til ny mobbelov. Og hadde det gamle hakk i plata om opplæring av rektorer, og lærere. Og kom igjen opp med det dummeste av alt, tvangsflytting. Ikke rart at den nye kunnskapsminister virket som en ku på glattisen da spørsmålet kom i hans første TV opptreden i stillingen.

Hensikten med dette innlegget er å ta til orde for utarbeidelse av «tiltak for bekjempelse av mobbing», et kortfattet dokument som tar tak i problemet på en konkret og balansert måte. På den enkelte skole. Og som fordeles til alle. Et ark som rektor, lærere, elever (fra 3. års-trinn) og foreldre får ved starten av skoleåret.

Og med ark menes ark, høytidelig utlevert og som skal oppbevares på fast sted blant skolesakene og lett kunne tas frem. Det skal gjennomgås grundig og ellers brukes av lærer (bare) ved behov. Dokumentet skal være (diskret) slått opp i alle skolerom, gjennomgås grundig og kunne tas fram på foreldremøter o.l. Selvfølgelig skal «instruksen» også inn på skolens hjemmeside.Men synlighet er et spesielt viktig poeng. Det gjelder å skjerpe bevisstheten hos alle parter.

Dokumentet må utarbeides av (nøkterne) fagfolk, i korte og konsise punkter, som f. eks.:

Hensikten med dokumentet, (og hvem som skal ha det).

Hva mobbing er (og ikke er) og hvor utbredt det er.

Hvordan den som mobbes bør forholde seg, (på skolen og hjemme).

Hvordan den / de som registrerer mobbing bør forholde seg.

Hvordan foreldrene bør forholde seg, (overfor elev og skole).

Hvordan skolen skal forholde seg, (overfor den / dem som mobber, den som mobbes, klassen og foreldre).

Hvilke tiltak som er aktuelle mot den / dem som mobber, (og kanskje en hovedperson).

Hva skal man (lærere, foreldre og elever) se etter for å oppdage mobbing.

Hva skal vurderes som hjelp el. tiltak for den som mobbes.

Hvilke spørsmål om mobbing skal den enkelte elev være forberedt på å svare på i faste samtaler lærer – elev.

Et felles, konkret og håndfast hjelpemiddel som alle kjenner ut og inn er det eneste som kan få bukt med mobbingen. Unødig byråkrati rundt opplegget skal unngås, utover skolens interne behov og en enkel årlig rapportering til overordnet skolemyndighet. På den enkelte skole bør det etableres rutiner for statusmeldinger fra klasseforstander til rektor. Lærernes årvåkenhet er spesielt viktig og må holdes vedlike. Rektors lederkompetanse er alfa og omega.

Opplegget bør være klart til neste skoleår, (helst til skolestart etter sommerferien). En hurtig arbeidende utredningsgruppe på 4-5 personer oppnevnes av departementet. Høringer holdes på det minimale, og regjeringen trykker på startknappen uten spesielle viderverdigheter og styrer unna alle partipolitiske snurrepiperier. Iverksetting av ordningen krever politisk mot og handlekraft. Barneombudet må trekkes inn i utarbeidelsen, og ellers ha en viktig rolle i overvåkningen og etterprøvingen. Skolestatsråden vil selvfølgelig følge resultatet nøye og sikre seg de nødvendige rapporter, også for årlig å melde (den gledelige forbedringen) til Stortinget. Lykke til!

Håkon Lutdal

Drammen