Når våre folkevalgte ikke helt gjør som deler av befolkningen egentlig vil, er det lett å trekke på skuldrene, lire ut av seg noen gloser og gi opp saken. De 561 underskriftene fra innbyggerne som krever at de folkevalgte behandler Torbjørn Skårstads krav om en oppreisning fra Levanger kommune er et eksempel på det motsatte. Det er ikke ofte det blir tatt slike innbyggernitiativ overfor kommunestyret. Nesten uansett sluttresultat framstår denne saken som et veldig godt eksempel på at det nytter, når noen av oss tar ansvar og faktisk gjør noe.

Urett og overgrep. Lokalavisa har flere ganger skrevet om Torbjørn Skårstad som har fått deler av livet sitt ødelagt etter at han som 12-åring ble stemplet som evneveik av kommunale myndigheter. Argumentene og dokumentasjonen som legges fram i ettertid underbygger at dette var et overgrep. Det ble begått urett. Det var en feilvurdering å sende guttungen på spesialskoler på Røstad og Falstad.

Det er historie. I dag handler det om Torbjørn Skårstad skal få unnskyldning og oppreisning fra dem som satt med ansvaret. Vi forstår at en erstatning på 250.000 kroner ikke på noe vis kan rette opp for et delvis ødelagt liv. Det er mer som symbolsk å regne. Det viktige her er unnskyldningen. Det at noen tar ansvar for uretten. Levanger kommune har så langt valgt å skyve ansvaret over på Staten. Gjentatte ganger er spørsmålet avvist tatt opp til politisk behandling med henvisning til at kommunestyret i sin tid ikke ville opprette en oppreisningsordning, slik flertallet av norske kommuner har gjort. Med de 561 underskriftene tvinges ordfører og rådmann til å bringe saken inn i kommunestyresalen.

Standhaftig. Underskriftene støttegruppa har samlet inn bekrefter at folk i Levanger er opptatt av Torbjørn Skårstads sak. Selv om de nå kan forvente en forholdsvis rask behandling, har de ingen garantier for hva som blir sluttresultatet. Ordfører Robert Svarva holder fast ved en kjølig, prinsipiell tilnærming. Han har sagt det før og sier det igjen, at det er staten og ikke kommunen som må bære ansvaret og som dermed er rette adressaten for kravet fra Skårstad. Jeg tror det er grunn til en viss optimisme. Jeg tror ikke at flertallet av de folkevalgte er like standhaftige som ordføreren.