Hvis direktør Torbjørn Aas hadde som hensikt å styrke egen og sykehusets posisjon i vertskommunen Levanger, er jeg sterkt i tvil om han oppnådde det etter onsdagens besøk i kommunestyret. Aas etterlot flere spørsmål enn svar i sitt møte med de folkevalgte. Han var svært utydelig i sine forklaringer til lokalpolitikere som var opptatt av sykehuset. De ville vite mer om uenigheten med legene, om forholdet mellom kommune og sykehus og hva som skjer med den etterlengtede glassbrua mellom helikopterlandingsplassen og sykehusets akuttmottak.

Flaat ville bygge. Tidligere direktør Arne Flaat hadde til hensikt å bygge brua i helseforetakets regi. Da det ble strammet inn på investeringsbudsjettet, klarte Flaat å overtale Levanger om å ta investeringen, mens foretaket skrev en leieavtale med kommunen. Det kom sterkt prinsipielle motforestillinger fra flere holdt om det er rett at en kommune på denne måten tar over statens oppgaver. Hensynet til sykehuset veide sterkere enn prinsippene for ordfører Robert Svarva. Han sørget for å lose kombinasjonsbygget gjennom de kommunale organer.

I ettertid er «helikopterbrua» blitt en «verketå» fordi den ikke ser ut til å bli bygd. Det kommunale byggeprosjektet kommer ikke ordentlig i mål før sterkt skadde pasienter kan bli tatt tørrskodd fra landingsplassen til akuttmottaket. Arne Flaat hadde til hensikt å få bygd brua fore foretakets regning. Etter skifte av direktør er den skjøvet ut i det blå. Ordfører Robert Svarva har ikke bare investert penger, men også mye prestisje i denne saken. For ham er en løsning blitt så viktig at han på kommunens vegne også tilbyr sykehuset å bygge glassbrua, for så å leie den ut til sykehuset.

Tar ikke ansvar. Torbjørn Aas hadde stått seg bedre om han hadde sagt det rett ut at det ikke er rett å bruke penger på dette. I stedet legger han skylden på Norsk Luftambulanse for at brua ikke blir bygd. Når han attpåtil avviser en utstrakt hånd fra ordføreren med at han heller ønsker seg kommunale penger til en MR-maskin på akuttmottaket, blir det på grensen til parodisk. Det er ikke et slikt samspill med sykehuset en vertskommune ønsker seg. En direktør kan ikke møte i et kommunestyre og ønske seg kommunens penger til gode formål på sykehuset. Da har han misforstått sin rolle.