Verdalskalk skal bidra med en tredjedel – opptil 12 millioner kroner - av kostnaden for bygging av gang- og sykkelvei mellom Valstad og Lysthaugen. Fylkestingsrepresentant Egil Haugbjørg (V) synes fylkeskommunen burde ha forlangt halvparten, altså 18 millioner kroner (Innherred 4.5). Ja - hva er riktig pris på offentlig og privat samrøre nå om dagen?

Det er ingen tvil om at gang- og sykkelvei langs denne fylkesveien er nødvendig. Samtidig handler dette om en spesialavtale mellom vei-eier Trøndelag fylkeskommune og en enkelt veibruker. Kronebidraget må derfor måles mot det som Verdalskalk får ut av avtalen:

Engasjement for særbehandling. Helt konkret skal fylkeskommunen sende et brev til Vegdirektoratet om at dispensasjonen til å kjøre med 70 tonn totalvekt bør forlenges. En må kunne si at fylkeskommunen tar seg godt betalt for lobby-virksomhet! Uansett så er det prinsipielt betenkelig at våre folkevalgte avtaler å påvirke en nasjonal myndighet til fordel for en bedrift som - i samme avtale - forplikter seg til å delfinansiere fylkeskommunens ansvarsområde.

Argument for særbehandling. Et ankepunkt mot dispensasjon er at den gir Verdalskalk et konkurransefortrinn. I denne sammenhengen er de 12 millionene et kompensasjonsbidrag, til nytte for samfunnet. Vi får se om Vegdirektoratet er enig i at et relativt lite bidrag til samfunnet kan kompensere for et relativt stort konkurransefortrinn.

Mulighet til å spare transportutgifter. Utredningen fra Sintef (2016) viser at dispensasjonen gir en årlig besparelse (konkurransefortrinn) på ca. 17,5 millioner kroner. For ti-årsperioden som avtalen omfatter kan altså Verdalskalk spare 175 millioner kroner i utgifter til diesel, vedlikehold og ikke minst sjåførlønninger. Tallene inkluderte ikke avgifter; besparelsen er altså enda høyere.

Hevd på å få bruke veien. Den allmenne oppfatningen tilsier at når noen gir et betydelig bidrag til trafikksikkerheten på offentlig vei så er det urimelig å forlange at vedkommende slutter å bruke nettopp denne veistrekningen.

Det var allikevel det fylkestinget gjorde 25.4 da vedtaket fikk et tillegg om behovet for alternativ transportløsning (utenom offentlig vei): «Fylkestinget forutsetter at Verdalskalk AS legger økt trykk på dette arbeidet med sikte på snarlig realisering.» Hvordan skal fylkeskommunen påse at en så upresis forutsetning etterkommes?

I Innherred 1.3 påpekte Verdal Ap at avbøtende tiltak, som for eksempel gang- og sykkelvei, kan «føre til at alternativ transportløsning skyves lenger ut i tid». Og det var nettopp slik Verdalskalk argumenterte i brev til Verdal kommune (7.2): «Dersom gang og sykkelvei blir realisert før kalktransporten overstiger 2,0 eller 2,5 million tonn, vil de negative konsekvensene av kalktransporten bli redusert. Dette burde tilsi at grenseverdien for realisering av alternativ transportløsning også burde justeres.»

Om Verdalskalk bidrar med 12 eller 18 millioner har mindre betydning. Det alvorlige er fallitterklæringen med privatfinansiering av offentlig vei. Fylkestinget har bidratt til å sikre framtidas løsning for kalktransport: Lastebiler på fv. 72.

Gunnar Gustad