Kritiske tjenester på anbud har en tendens til å skape krise.
Etter at det ble klart at Babcock har vunnet anbudet foran Lufttransport, er det krise i fly-ambulansene her i landet. Babcock vant anbudet fordi de har levert et anbud der lønna til flyvere og annet personell skal kuttes. «I vårt tilbud har vi justert lønningene til det vi mener er riktig for denne tjenesten», sier direktør Marius Hansen i Babcock til NRK.
Så det er ikke rart de ansatte raser. De ansatte må søke på sine egne jobber når anbudsvinneren skal overta neste år. En ansatt forklarte på fjernsyn her om kvelden at han ville tape inntil 200.000 kroner i lønn på nyordningen. Jeg vet ikke om de ansatte tjener urimelig mye i dag. Men jeg vet at ansatte som plutselig får et lønnskutt i en slik størrelse, reagerer på en eller annen måte.
Nå søker de nye jobber, og erklærer seg «unfit to fly». Derfor står ambulanseflyene, for det vandrer ikke mange arbeidsledige ambulanseflyvere og redningsmenn rundt omkring. Kompetansen er vanskelig å få tak i. Derfor kan flyverne lære av sine bilende kolleger i Trøndelag, og bruke anbudssystemet til å få seg en bedre avtale enn de har i dag. La meg forklare hvordan:
For åtte-ni år siden var ambulansene ved sykehusene her i regionen også på anbud. Da skjedde det noe lignende som i de flyvende ambulansene. Etter en anbudsrunde, vant Namsos trafikkselskap anbudet for en stor del av Trøndelag. En viktig grunn til at de vant fram, var at de hadde kalkulert lønnsnedgang for en stor del av de ansatte, blant annet på Innherred. Ambulansesjåførene måtte søke seg over i det nye selskapet, og fikk beskjed om at et lønnskutt på flere titusen kroner.
Dette aksepterte de naturligvis ikke. Ved hjelp av effektiv organisering snudde de ansatte hele anbudsprinsippet på hodet: De nektet å søke på de nye jobbene. Siden det er så få personer som har kompetanse til å kjøre ambulanse, kunne de med kollektiv organisering vinne fram overfor anbudsvinneren. Dermed hadde ikke Namsos trafikkselskap nok ansatte til å kjøre ambulanse fra den datoen de hadde forpliktet seg til å overta. Dette var ikke bare et problem for selskapet, men det var et kritisk problem for helseforetaket. Helseforetaket er pliktig i henhold til lov å sørge for ambulansetjeneste i sin region. Dersom de inngikk en avtale med et selskap som ikke maktet å levere tjenesten, ville det vært helseforetakets problem. Vi kan se for oss medieoppslagene når akutt syke ikke kommer seg til sykehuset, og folk ville forlangt helseministerens hode på et fat. Situasjonen var umulig. Så hva ble løsningen?
De ansatte sto sammen, og tok ikke på seg jobben før de fikk lønna de krevde. De vant fram, for regionen måtte ha ambulansetjeneste. Men Namsos trafikkselskap hadde inngått en avtale med helseforetaket, som forutsatte at lønna for de ansatte måtte kuttes. Dermed ble anbudet et tapsprosjekt for selskapet. Tapet var stort, og kunne ha sendt selskapet til skifteretten. Dette ville igjen ha gitt Helse Midt-Norge, og dernest helseministeren, et alvorlig problem. Derfor gikk helseforetaket med på å betale mer for tjenesten fra Namsos trafikkselskap. En ganske stor millionsum ble overført til Namsos trafikkselskap fra Helse Midt-Norge, etter at anbudet var tildelt. I anbudssammenheng er slikt uhørt, fordi da blir det ikke rettferdig konkurranse lenger.
Så dermed kom taperne av anbudet på banen. De kunne ikke godta at anbudsvinneren fikk mer betalt. De hadde jo levert anbud som tok hensyn til at de ansatte skulle ha samme lønn som før, og sto igjen uten et eneste anbud. De måtte avvikle sin drift. Men den nye avtalen mellom anbudsvinneren og helseforetaket førte til en høyere totalpris enn anbudstaperne hadde levert. Dermed hadde selskapene som tapte anbudet grunnlag for å saksøke Helse Midt-Norge. Noe de også gjorde. Og de vant. Så det sang. Helse Midt-Norge måtte betale mange millioner kroner i erstatning til anbudstaperne.
Jeg husker ikke summene nøyaktig, men for Helse Midt-Norge kostet anbudsfadesen flere titalls millioner kroner. Dette var årsaken til at Helse Midt-Norge ved neste korsvei faset ambulansene inn som en del av helseforetaket igjen. De ville ha slutt på at kritiske samfunnstjenester skulle ut på anbud hvert femte år. Så i dag er ambulansene i Midt-Norge driftet direkte av helseforetaket i stedet. Det er kanskje like lurt.
Anbud er vanskelig og kontroversielt, og det diskuteres om anbud skal være løsningen både innen barnevern og ambulansetjeneste. Erfaringen viser at anbud er vanskelig. Samtidig ser det ut til at offentlig sektor har vanskelig for å lære av tabbene de gjør. Dersom man hadde lært, ville man forstått at man styrte mot en krisesituasjon da man forsto at Babcock har vunnet anbudet fordi de vil kutte i ansattes lønn.
Espen Leirset,universitetslektor i statsvitenskap og stipendiat, Nord Universitet