Det har vært mye snakk og diskusjon om Steinkjers rolle som administrasjonsby i nye Trøndelag. Dette er ikke noe Steinkjer har fått i kraft av sin størrelse. Var det kjøttvekta som var det viktigste verktøyet hadde alt havnet i Trondheim. Steinkjer blir tilgodesett av politiske grunner og ut fra ønske om det trengs ulike virkemidler for å hindre at alt trekker mot sør. Det er en riktig tankegang. Men ikke nødvendigvis uproblematisk for de andre byene i det gamle fylket. Vi kan ikke se bort fra den muligheten at de som sitter i beslutningsposisjoner utenfor Nord-Trøndelag tenker som så at havner deler av virksomheten på Steinkjer, og ikke i Trondheim, så har de gjort jobben sin.

Vær på vakt! Det er ingen grunn til å misunne Steinkjer oppgaven de står overfor når de skal forsvare sin posisjon som administrasjonsby i årene og tiårene som kommer. Som min gamle kollega fra tidlig 80-tall så tydelig uttalte det en gang: «Vatnet renner no helst i nedoverbakke.» Steinkjer kan bli nødt til å drive en kontinuerlig motstrømsaktivitet.

Som vi allerede har sett flere eksempler på står det ikke alltid om arbeidsplasser enten i Trondheim eller på Steinkjer. Stjørdal mistet landbruksforskningen etter at miljøet i Steinkjer drevet et godt politisk spill for å sikre seg den aktiviteten. Nå forsvinner nav-arbeidsplasser fra Levanger. Hva som er det neste er ikke lett å spå, men et klart råd til Levanger vil være at man ikke tar lett på strukturdebatten som nå foregår innenfor Nord Universitet. Der er Steinkjer posisjonert med et nytt campus til flere hundre millioner som kommunen har bygd, og som universitet skal leie. Det stopper nok ikke der når det strammer seg til og dragkampen begynner om universitets framtidige satsingssteder. Her vil det være noen få vinnere, og flere tapere. Det er all grunn til å være på vakt.

(Lederkommentar i Innherred 12. mai 2018)