Vi vil ha en tillitsreform i norsk skole

Debatt

På Stortinget ønsker de rødgrønne partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV en tillitsreform i skolen for å styrke lærerne som fagpersoner gjennom mer tid og tillit, og øke attraktiviteten til læreryrket.

Dagens system for å måle kvalitet i skolen er for snevert, og støtter ikke opp om skolens brede samfunnsmandat. Derfor må vi se kritisk på om dagens opplegg for testing og måling faktisk måler det vi ønsker å få vite om skolen. Vi vil ha en skole som gir lærerne mer tid til elevene, viser mer tillit til lærerne og tar hensyn til skolens samfunnsoppdrag om å utdanne hele mennesker.

Elevene trenger lærere som har tid og kunnskap til å følge dem skikkelig opp. Lærerne trenger tid og tillit til å gjøre jobben. Da må vi sørge for mindre detaljstyring og gi mer ansvar til fagfolkene som skal gjøre jobben. Det er dette en tillitsreform handler om.

Styre skolen klokere. Lærernes kompetanse og erfaring er grunnmuren vi må bygge på for å gjøre skolen enda bedre. Men det hjelper verken med dyktige lærere eller etter- og videreutdanning dersom lærerne tvinges til å bruke tiden sin på å rapportere om elever som sliter i stedet for å hjelpe dem. Lærerne må være sjefen i klasserommet. Vi tror på bedre resultater gjennom økt tillit, ikke mer kontroll.

Derfor vil vi redusere unødvendig rapportering, testing og ulike, pålagte programmer og metoder. Lærerne har ansvar for å vurdere hvilke metoder og verktøy som er best egnet i det pedagogiske arbeidet, og de skal gis gode muligheter til kompetansepåfyll.

En tillitsreform handler ikke om at politikerne gir fra seg styring, men at vi styrer klokere. Vi kan oppnå bedre resultater ved å vise tillit til de som er fagpersoner, altså lærerne, enn å styre gjennom enda mer testing, rapportering og detaljerte krav.

La læreren være lærer. En av konklusjonene fra ekspertutvalget som utredet lærerrollen (2016), er at lærerne er «overlesset med forventninger», og at lærerne siden tusenårsskiftet i større grad enn før er blitt iverksettere av politikk som kommer ovenfra.

Økt tillit gir også økt ansvar. En tillitsreform hviler på profesjonenes evne og vilje til å ta ansvar for utviklingen i skolen, basert på overordnede mål og ønsker satt av Stortinget, en forsknings- og kunnskapsbasert praksis og en grunnleggende og uttalt tillit til lærerne og skolelederne sitt faglige arbeid og vurderinger.

Tillit bygges i dialog mellom ledere og ansatte, men også gjennom et fungerende partssamarbeid. En tillitsreform forutsetter gode rammevilkår for organisasjonsarbeid på skolenivå. Klart uttrykte forventninger fra nasjonalt hold skal gi retning til arbeidet. Når man opplever tillit vil man som regel yte mer tilbake. Hvis mekanismene i tillitsbasert ledelse fungerer, får vi mer innovasjon, mindre byråkrati – og bedre opplæring for elevene.

En tillitsreform for hele skolen. Vi mener at en tillitsreform må innrettes mot hele skolen, og omhandle både lærere og skoleledere. Den må markere et tydeligere skille mellom det politiske nivået (som skal stille overordnede forventninger og gi retning og mandat for skolen), skoleledernivået (som skal analysere, vurdere organisering og gjøre lokale prioriteringer) og profesjonsnivået (som skal velge innretning og metoder for planlegging og gjennomføring av undervisning, vurdering og oppfølging.)

Vi vil skape en skole der lærere og skoleledere har mer tillit til å vurdere hva deres elever trenger, og hvordan de skal evalueres og følges opp. Det gir større frihet til å konsentrere seg om undervisning og læring. Vi vil avbyråkratisere skolen ved å fjerne tidstyver og unødvendig rapportering og dokumentasjon.

Vi trenger flere lærere i skolen. Skolen står ovenfor en alvorlig lærermangel. Skal vi rekruttere flere lærere må yrket fremstå som mer attraktivt, og en tillitsreform med økt tillit og respekt for læreren er et tydelig signal om at skolen skal være en attraktiv arbeidsplass. Som politikere må vi også vise at vi stoler på lærerne og gi de bedre tid til å gjøre jobben.

For oss er det viktig å sørge for løsninger som gir ro til å bruke tid på det viktigste i skolen: elevenes læring og mestring. Det er stor lærermangel mange steder i landet, og at problemet vil øke i årene som kommer. For få søker seg inn på lærerutdanningen, særlig på barnetrinnet, og i tillegg vil lærernormen forsterke utfordringen. De siste årene har flere ukvalifiserte blitt satt inn i undervisningen for å dekke lærermangelen.

Vi vil unngå at mange erfarne, flinke lærere som har jobbet i skolen i mange år blir «avskiltet». Vi ser også at mange lærere kan få problemer med å søke ny jobb eller flytte på seg før de oppfyller de nye kravene. Dessuten vil det være vanskelig å få utdannede lærere som jobber i andre yrker, den såkalte «reservestyrken», tilbake til skolen.

Arbeiderpartiet vil fortsette arbeidet med kompetanseheving av lærere, og vil styrke andre verktøy som sikrer fullt trykk på kompetanseheving i skolen. Vi foreslår at alle kommuner må ha en plan for videreutdanning av egne lærere, og ønsker å bruke mer midler på videreutdanning i basisfagene engelsk og norsk. Vi vil også at Stortinget garanterer for at bevilgningene til etter- og videreutdanning holdes på minst dagens nivå fremover.

Trine Reitan

Leder i Komité mennesker & livskvalitet (Ap)

Arild Pedersen

Gruppeleder, Verdal Ap