Jeg låner overskriften til dagens spaltist, Odd Helge Roksvåg (side 4), og er ganske sikkert på at vi er mange som deler hans betraktninger rundt rådmenns og politikeres måte å snakke om økonomi og prioriteringer. Enhver blir mer forvirret enn opplyst når det den ene dagen ropes krise og full oppbremsing, mens økonomien og økonomistyring bare kort tid etterpå blir jublet opp i skyene når det legges fram et regnskap med en stor pluss. Det var situasjonen i Verdal. I Levanger gikk de fra velstand til krise på like kort tid.

Av den grunn er det nok flere enn Odd Helge Roksvåg som har spurt seg om følgende: «Er det sånn at rådmenn og kommunepolitikere bruker svart og rosemaling av økonomien for å få igjennom sine saker?» Spørsmålet er absolutt betimelig. Du får nok aldri en innrømmelse på at det er slik, men de som blir spurt bør i alle fall spørre seg om hvorfor noen lurer på det.

Hestekur. I disse dager får Levanger til fulle kjenne på riktigheten av ordet om at «når krybba er tom så bites hestene». Rådmann Ola Stene har fått en bestilling om å rydde opp i økonomien, og legger fram for formannskapet på onsdag en kuttliste som smerter. Nå blir det om att igjen med diskusjoner om basseng, skolestruktur, kino og andre gode formål som står for fall når utgiftene skal ned 30–40 millioner årlig.

Da er det grunn til å merke seg de første reaksjonene fra politisk hold. Politikerne vil helst sende ballen tilbake til rådhuset og ber Stene om å starte i sitt eget hus. Rådmannen har fått et budsjett av politikerne, og det har han følge. «Det er hans ansvar å styre etter budsjett vi gir ham», sier varaordfører Alf Magnar Reberg (Sp) til Trønder-Avisa. Svein Erik Veie (Ap) er ikke mindre tydelig: «At det ikke skal gå an å se på det som er innenfor rådhusets fire vegger, i stedet for å angripe de svakeste i samfunnet, som botilbudet i Åsvegen på Skogn, svømmehallen, skolene og dermed grendene, er uhørt.»

Rådmannen og de folkevalgte er i den samme båten. Enten de vil det eller ikke må de finne løsninger som Levanger kan leve med. I arbeidet med det må de legge seg på minnet undringen som kommer fra Odd Helge Roksvåg og andre: Hvordan er det mulig sånn rett over natta å gå fra økonomiske jubeldager til en så kraftig hestekur?

Det er vel egentlig alt for godt (eller for dårlig) til at det kan være sant!