Da Markabygda og Helgådalen ble lagt øde – historier fra en tid da Innherred var preget av fraflytting, ras og nød
Tromsdal gård ligger på en vestvendt åskam sentralt i Tromsdalen, 220-280 meter over dagens havnivå (m.o.h). Her er verken marin eller ikke-marin leire. Ved avslutning av siste istid gikk en liten fjordarm inn i Tromsdalen og dekket 2-2,5 km2 av det lavesteliggene områdene ca 160-180 m.o.h. Gårdens egen dyrkamark, beliggende godt over marin grense, bærer i stor grad preg av å være gammel kulturjord. Her er bedre jord enn det en finner under marin grense der de gamle slåttengene delvis ligger.
Dyrkinga fra gammelt av tilfredstilte reelt dagens krav til økologisk dyrking, selv om den formelle godkjenningen nok ikke var der. Den økologiske driftsmåten ble gjenopptatt av meg i 1999 og er videreført til nå. Bildet viser fjorårets andre slått på slikt areal, med gården i bakgrunnen.
Siste gang dette arealet ble gjødsla i det hele tatt var våren 2013. Å få gode avlinger med minimal gjødsling er derfor meget godt mulig. Her er nitrogenfikserende vekster som kløver en nøkkel. I tillegg til å gi bra avlinger medfører kløver også oppbygging av matjord, skapt av kløverens store røtter. Slik kan det forklares at århundrer med dyrking har gitt stadig mer og bedre matjord.
Et annet aspekt fra Walberg sin artikkel er at matkornet ikke måtte fryse. Frostnetter er som kjent prega av stillestående luft spesielt i lavtliggende dalbotner, der en naturlig kan ha leirejord. Høydedrag var derfor trolig beste lokalisering for matkorn. Å kople brukbar dyrkingsjord til leire virker etter min 40 årige erfaring som gårdbruker ganske meningsløst, selv om en eller annen «ekspert» kan ha fortalt det.
Få har vært så heldig å få slik bistand til å kartlegge historia rundt gården som jeg har. Dette med omfattende arkeologiske undersøkelser, både oppe på og under matjordlaget. Det ble utført av Nord-Trøndelag Fylkeskommune i 2012-2013, og betalt av Verdalskalk. På gården ble påvist 22 sannsynlige gravminner. De fleste fra eldre jernalder (før 550 e.kr), men også opp til 4 gravhauger fra Vikingetid/ yngre jernalder, der minst en ca 280 m.o.h. er "rana". I tillegg kommer et stort jernvinneanlegg som dyktige fagfolk har sannsynliggjort har opprinnelse 200 f.Kr- 500 e.Kr, et sett med fangsgroper og en hulveg.
Øystein Walberg har selv bekrefta at det at gården var bebodd og drevet i 1520, er ganske sikker dokumentasjon på at de bosatte på gården overlevde Svartedøden. Tromsdal gård er i den sammenheng ganske unik. I 1520 måtte driver betale skatt for «jordegods», noe som beviser at gården var eiet av bruker. Først i 1636-40 fikk fogden og etterpå kongen eiendomsrett over gården. Området rundt gården, det som heter Tromsdalsskogen ca 6700 dekar og nå eies av Værdalsbruket, har aldri vært noen almenning men har fra gammelt av blitt brukt av gårdens folk til beite, jakt og til slåttenger spredt omkring. Det har derfor tilhørt gården fra gammelt av.
Det som her framgår samsvarer ikke helt med Walbergs sin framstilling i artikkelen. Min påstand er at det jeg har skrevet er mest korrekt for min gård i hvert fall.
Nils Georg Leirset
Tromsdal gård