Mai måned går inn i sin siste fase. Nå er det slutt på de ekstra fridagene. Men måneden går inn i historien som uten en hel full arbeidsuke. De fleste av oss synes det er greit. I alle fall når mai viser seg fra den siden den har gjort i år. Men like årvisst som både pinse og nasjonaldag, blir det en liten diskusjon om det er rett at vi som samfunn skal unne oss all denne fritida. Det går da ut over produktiviteten. Det er ikke sikkert vi har råd til slike utskeielser i hverdagen. Burde vi ikke har rasjonalisert bort noen av disse rød-dagene i mai?

Den som har levd en stund har nok gjort denne øvelsen før. Det å diskutere om vi har gjort oss fortjent til mai-dagene, og om vi som samfunn egentlig har råd til dette? Jeg må innrømme at jeg ikke klarer å ta den diskusjonen helt på alvor. Det vil være en håpløs sak å kjempe gjennom, og jeg er ganske sikker på at det ikke finnes noen av våre folkevalgte som ønsker å stille seg for hugg på en slik sak. Når vi ser på utviklingen så langt, hvordan det har gått med «mor Norge» gjennom de siste 50 – 60 år, så ser det da ut som at vi har tålt det. Jeg tror det er diskusjoner som er viktigere enn akkurat denne.

Går for fort. Det som bekymrer meg mer er at disse fantastiske vårdagene går for fort. Den ene dagen er det grått i grått, uten et løv på trærne. Du aner en grønn knopp, men treet har åpenbart god tid før det åpenbarer seg. Men det lurer oss hver gang. I løpet av et par godværsdager så spretter det ut. Det blir vårgrønne mai-netter, som østerdølen Vidar Sandbeck sang så fint om. Tida strekker ikke til for å nyte denne flotte årstida. Da jeg var på heimtur i går oppdaget jeg at mye av løvetanna har blitt hvit. Den er klar til å spre sine frø med vinden. Godværet har gitt oss en kort vår i år. Nå går vi inn i sommeren.

Da vil jeg framsnakke de mange arrangement vi nå står overfor her på Innherred. Det er utrolig hvor det blomstrer i våre kulturelle hager. Nå går det slag i slag, både på ukedager og i helger framover. La det gå ut en klar og tydelig oppfordring om å ta de ulike arrangementene i bruk. Vi har folk blant oss som gjør en stor, stor frivillig innsats for å glede oss andre. Også fordi de liker det selv. Når vi ser på alt som tilbys oss kan vi jo nesten klage på at vi har for lite dager fram mot sommer og sommerferie. Også det må kalles et luksusproblem.