Trondheim forbereder overgang til en ny samferdselsløsning når de fra august neste år setter inn 24 meter lange metrobusser i byens kollektivtrafikk. Nå foregår en nitid planlegging, ombygging av holdeplasser og nye kollektivfelt. Dette er opplagt en spennende satsing. Det er spennende på flere måter. Ikke minst det som angår økonomi. Nå krangler byens politikere om superbuss-satsingen, etter at det for et par uker siden ble kjent at prosjektet allerede har en budsjettsprekk på godt over 100 millioner kroner. «Dette er historien om en varslet katastrofe», er en av kraftsalvene fra Fremskrittspartiet i Trondheim. Posisjonspartiene prøver så godt de kan å roe ned, men de sitter nok litt på nåler de også for det er en svært så dristig satsing det vi nå ser.

Hvis kritikerne får rett, så er det ikke bare Trondheim som må lide. Også vi som sitter utenfor Trondheim er på mange måter i den samme båten. Fylkeskommunen er med i et partnerskap med kommune og stat om superbuss-prosjektet. Hvis dette ikke går helt som planlagt økonomisk vil det få følger for fylkeskommunens økonomi. En supersmell på super-bussene vil ramme hardt og brutalt på et allerede dårlig kollektivtilbud i resten av Trøndelag.

Kryss fingre. Nå skal ikke vi uten videre adoptere Fremskrittspartiets spådom om en «varslet katastrofe». Det er for tidlig å dømme prosjektet nord og ned. Men, flere enn meg har innsett den store risikoen i denne satsingen. Det er fortsatt mange ukjente faktorer. Derfor er det nå all grunn til å krysse fingrene og håpe at bussatsingen havner på rett spor og innenfor kalkylene som er gjort. Strengt tatt er det ikke så mye annet vi kan gjøre enn å krysse fingre.

Saken illustrerer også godt hvilke utfordringer vi kan møte når vi fra nordfylket har gått inn i et samlet Trøndelag. Det var mer jevnbyrdighet mellom de ulike delene av Nord-Trøndelag. Jeg våger å påstå det selv om det ikke automatisk ble opplevd sånn når de diskuterte sykehus, skoler eller busstilbud i det gamle fylkestinget. Det blir imidlertid noe helt annet når vi i vår midte har en fått en stor by som med sitt omland huser halvparten av innbyggerne i det nye fylket. Behov og forventninger er forskjellig om du ser dem fra Gløshaugen i Harran til Gløshaugen i Trondheim. Det vil vi nok oppleve mange flere eksempler på i tida som kommer.