Sagaen om elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen så ut til å nærme seg endeholdeplassen da strekningen kom inn på Nasjonal Transportplan med plan om en ferdigstillelse i 2023. En 30-års kamp om strøm på jernbanen nord for Trondheim så ut til å få en lykkelig slutt. De gamle dieseltogene skulle avslutte sin innsats for trønderske passasjerer og bli erstattet av de samme elektriske togene østlendingene lenge har fått oppleve.
Men allerede fra første kakebit har det vært skurr på linja fra regjeringshold. Først kom meldingen om at en KS2 rapport (Kvalitetssikringsrapport) viste at prosjektet ble 600 millioner dyrere enn først antatt. Noe statsråden for så vidt visste om før han sendte vennene sine ut for å spise kake. En KS2-rapport som dessverre ikke tar innover seg at BaneNor har benyttet seg av ett nytt innkjøpsregime med samspillskontrakt der de konkrete prosjektkostnadene ikke kommer på bordet før senere i prosessen. Et innkjøpsregime som staten har bedt de om å prøve ut. Så fikk BaneNor beskjed fra Samferdselsdepartementet om at kostnadene måtte ned med 600 millioner. Mottatt, sa BaneNor og tok kostnadene ned med 600 millioner. Så nå sitter vi her med et prosjekt som er innenfor den økonomiske ramma, som er faglig anbefalt av BaneNor og av Jernbanedirektoratet. Det er bare for Samferdselsdepartementet ved statsråd Solvik Olsen å si: «Bra jobba, BaneNor. Nå elektrifiserer vi! Vi starter i 2019.» Dessverre er vi ikke der og jeg aner ikke hvorfor.
Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen har som flere har uttalt de siste ukene, deriblant tidligere samferdselsråd i Nord-Trøndelag Tor Erik Jensen fra Høyre, vært Trøndelags viktigste samferdselspolitiske kampsak i 30-år. Det finnes knapt en politiker i Trøndelag som ikke har snakket varmt om elektrifisering av strekningen. Venstre lovet jo før valget at dette skulle komme. Kutt i store klimagassutslipp har vært hovedargumentasjonen. At elektriske tog har høyere akselerasjon og topphastighet er heller ingen ulempe. Sammen med noen flere krysningsspor er mulighetene for frekvens og kapasitetsøkning på jernbanen i Trøndelag stor.
Dessverre har pipa fått en annen lyd. De siste ukene har vi sett og opplevd politikere fra regjeringspartiene Venstre, Høyre og FrP argumentere for andre løsninger enn elektrifisering. Det kun kort tid etter at vi alle har vært skjønt enige. På Fylkesting og Storting. Det er ikke til å fatte at de så lett setter hele prosjektet i fare. Et prosjekt som er større enn Trøndelag.
For et annet særdeles viktig argument er mulighetene vi har til å få koblet Trønder- og Meråkerbanen på resten av jernbanen i Norge og Europa. Det er ikke sånn at vi kan sitte her på vår tue og se isolert sett på Trønder- og Meråkerbanen og tro at så lenge vi setter på nye bimodale togsett (hybdridtog, der et dieselaggregat lager strøm til fremdrift) så løser vi alt. En elektrifisering betyr så mye mer. En elektrifisering vil føre til at vi får en helt annen kobling til resten av jernbanenettet enn det vi har i dag. Togmateriellet vil utnyttes på en bedre måte ved at vi slipper ulikt materiell her og på Østlandet. Og ikke minst vil godstrafikken ses på i en større helhet ved at vi får koblingen til Sverige.
Vi er nødt til å løfte blikket. Vi er nødt til å se elektrifiseringen i et større klimaperspektiv og i et større transportnettverk. Det er åpenbare synergier ved å få elektrifisert strekningen utover det som handler om persontrafikken i Trøndelag. Det håper jeg alle ser og at vi sammen kan sende et tydelig signal om at vi må få elektrifisert Trønder- og Meråkerbanen nå.
Per Olav Skurdal Hopsø
Leder hovedutvalg transport
Trøndelag fylke (Ap)