Krisen i luftambulansetjenesten i Nord-Norge har preget det nasjonale nyhetsbildet i vår og sommer. Etter at det svensk-britiske selskapet Babcock SAA i fjor vant anbudskonkurransen om å drive ambulansefly i Norge, har selskapet Lufttransport hatt store problemer med å oppfylle kontrakten om å drive tjenesten fram til juli neste år når Babcock overtar. Mange av pilotene har valgt å slutte. Det har gjort det svært vanskelig å fylle vaktplanene. Flyvninger som er kansellert som følge av dette har naturlig nok ført til stor usikkerhet blant befolkningen i landsdelen.

Svenskene vant oppdraget fordi de mener de kan drive luftambulansen i Nord-Norge billigere. De kan drive billigere først og fremst fordi de opererer med lavere lønnskostnader og færre ansatte enn det etablerte selskapet. Det er lett å forstå ansatte som søker seg andre jobber når de risikerer å tape et par hundre tusen kroner årlig i det nye selskapet.

Viktig diskusjon. Situasjonen har skapt en svært viktig diskusjon om riktigheten av å sette slike livsviktige tjenester ut på anbud. Det kan ikke være pengene som betyr alt når det handler om folks liv og helse. Det finnes andre måter enn et komplisert anbudssystem for å få utført blant annet ambulansetjenester.

Dette har vi også erfaringer fra i vårt eget fylke. For snart ti år siden handlet det om den ordinære ambulansetjenesten hos oss som kom i krise etter en lignende anbudsrunde. Også den gangen var kalkulert lønnskutt som lå til grunn for at Namsos Trafikkselskap vant en rekke ambulansekontrakter. Godt organiserte ambulansearbeidere klarte å unngå dette, og de tvang fram at helseforetaket selv måtte drive ambulansetjenesten i egen regi. Det var ikke uproblematisk, og det gikk mange år før det også ble skikkelig orden på økonomi og system i den offentlige ambulansetjenesten. Men det har gått såpass bra at det ennå ikke er noen som ønsker seg tilbake til det som var.

Det er ikke sånn at alle livsviktige tjenester skal drives i det offentliges regi. Vi har også gode erfaringer fra den tida da disse tjenestene ble drevet gjennom andre avtaler enn anbudsrunder. Men det er viktig med forutsigbarhet og en sikkerhet for at livsviktige tilbud kan drives kontinuerlig, og unngå usikkerhet både for pasienter og de som utfører tjenestene.