Etter å ha overvært behandlingen av saken om oppreisning til Torbjørn Skårstad i Levanger kommunestyre den 20. juni, har jeg fått underbygget min oppfatning av kommunens administrative og politiske ledelse. Det samme gjelder samtlige representanter i kommunestyret for partiene Ap, Sp og KRF, med ett hederlig unntak.

Knut Holmen (Ap) reiste seg på slutten av debatten, og sa at han etter en helhetsvurdering ville stemme etter sin egen samvittighet. Med sitt korte innlegg, fikk han vist menneskelighet og ydmykhet, samtidig som hans uttalelse tyder på at disse tre partiene hadde bestemt seg på forhånd for å holde på sine tidligere argumenter og stemme ned innbyggerforslaget.

En annen representant for Ap presterte i sitt innlegg å hevde at det var sikkert mange av de som hadde satt navnet sitt på underskriftslisten uten å vite hva de skrev under på.

En utrolig påstand! Snakk om arroganse og en fullstendig mangel på respekt for andres meninger, og manglende respekt for den lokale folkeaksjonen som mange har lagt ned mye arbeid i. Er dette et forsøk på så tvil om 561 innbyggeres støtter en oppreisning til Torbjørn Skårstad? Og dette er en av våre folkevalgte!

Jeg hadde det direkte vondt under flere av innleggene fra representanter for Ap, Sp og KRF. De brukte samme argumenter som de har brukt i tidligere, sist i formannskapet tirsdag den 13. juni. De hevder fortsatt at feilplasseringen av Torbjørn er statens ansvar. Flere av innleggene bar preg av mangel på kunnskap om saken og ikke minst manglende evne til å reflektere over hva Torbjørn Skårstad faktisk har vært igjennom. Og disse representerer partier som hevder at de er opptatt av å ivareta svake grupper i samfunnet!? Hadde jeg stemt på ett av disse partiene/ politikerne, ville jeg hatt en flau smak i munnen!

En vararepresentant fra Ap brukte hele innlegget til å fortelle om sine egne erfaringer med jobben som lærer på Ekne off. barneskole, hvor han opplevde flere feilplasseringer. Et spørsmål om hva han gjorde med det, ble hengende i lufta. Han mente i sitt innlegg å dokumentere at det var staten gjennom de føringer som ble lagt av det aktuelle departementet, som måtte ta ansvaret for at Torbjørn med flere ble feilplassert på spesialskole for evneveike. Et uforståelig innlegg, fra en som har mange år i politikken. En tidligere omtalt representant for KRF, i sammenheng med formannskapsmøtet den 13. juni, brukte sitt innlegg til å fortelle om sin gode oppdragelse hvor han hadde lært å si unnskyld og å tilgi uten å få betaling for det. Ikke lett å se relevansen i forhold til denne oppreisningssaken. Flere eksempler kunne vært nevnt, men jeg stopper her, når det gjelder «trepartifløyen» Ap, Sp og KRF.

Vi skulle ønske at partiene hadde 1 stemme hver i denne saken. Det hadde gitt oppreisning til Torbjørn med «5-3 seier». Representantene for partiene H, V, SV, Frp og Mpg stemte enstemmig for oppreisning, og hadde flere gode innlegg som underbygget sitt syn. Men denne maktfordelingen er bare ønsketenking. Resultatet ble tap for Torbjørn og støttegruppa. Ett lite lyspunkt i forhold til vedtaket i formannskapet er det likevel: det var enighet om å gi Torbjørn en personlig unnskyldning fra kommunen. Det er i alle fall en erkjennelse av at Torbjørn ble feilplassert på en skole for evneveike. Det er uforståelig at et lite steg videre til en oppreisning med kr. 250.000 er så vanskelig for Ap, Sp og KRF! Det ville vært et lite «plaster» på såret for å ha vært feilaktig stemplet som evneveik i snart 60 år. Og saken hadde vært avsluttet både for Torbjørn og kommunen.

Etter den selsomme opplevelsen i kommunestyresalen, lot jeg inntrykkene fra debatten synke ned over en kopp kaffe sammen med Torbjørn og noen flere fra støttegruppa.

Vi er enige om å tenke oss godt om før vi tar neste steg. Vi møtes i støttegruppa førstkommende søndag, for å se på om vi kan ta saken videre. Vi har ikke tenkt å gi opp uten å ha sjekket ut alle muligheter.

Trond Knudsen

Leder i støttegruppa til Torbjørn Skårstad