Jeg er en av de 561 personene som skrev under på kravet om at Levanger kommune måtte gi Torbjørn Skårstad en uforbeholden unnskyldning og en symbolsk oppreisning på kr 250.000,- for feilplassering på Røstad offentlige skole i 1959.

Kommunestyrets flertall - Ap, Sp og Krf – vedtok: Nestekjærlighet praktiser vi ikke!

I behandling av saken i kommunestyret ble det av Ap-representant Nina Elisabeth Berget - på vegne av sitt parti – hevdet at det sikkert var mange som hadde skrevet navnet sitt på underskriftslisten til støtte for Skårstad, som ikke visste hva de skrev under på.

Litt av en karakteristikk og «tillitserklæring»!

«Mange» kan i sitt meningsinnhold her oppfattes som flere enn halvparten. Så når Ap sier at det trolig er flere enn halvparten som ikke vet hva de skriver under på – for ikke å si: hvem de stemmer på – da sier Ap noe om tilliten til sine velgere spesielt og til befolkningen generelt: Folket skjønner ikke sitt eget beste! Som ansvarlige politikere må vi ikke la oss bli styrt av hva folket mener. Det er vi – og bare vi – som vet best.

Den samme holdningen møtte vi hos Ap under prosessen med å slå sammen Nord- og Sør-Trøndelag til ett fylke. Folkeavstemning?! Ikke tale om! Vi folkevalgte – dvs Ap – vet hva som er best. Velgerne skjønner seg ikke på dette. Her må vi ikke la oss bli styrt av ufornuftige følelser og manglende kunnskaper om hva som gagner best.

Det Ap egentlig sier er: Vi stoler ikke på våre velgere og vil derfor heller ikke lytte til hva de sier.

Hvorfor taper Ap på meningsmålingene? Jo, fordi de praktiserer uvilje til å lytte til velgerne. For folket er moral og medmenneskelighet mer enn juss og økonomi. Ofte må man komme nær smerten og fortvilelsen for å kunne leve seg inn i et annet menneskes skjebne. Takk, Knut Holmen, for din empatiske evne og vilje til å stå opp for medmenneskelighet og rettferdighet ved å stemme mot ditt eget Ap. Stor takk også til dere andre politikere som talte varmt og stemte for en berettiget oppreisning for Torbjørn Skårstad.

Det meste i livet dreier seg egentlig om respekt og nestekjærlighet. Men i enkelte partier har dette fundamentet blitt mindre og tynnere. Vi var 561 personer som ønsket å utøve nestekjærlighet og injisere at Levanger kommune burde se og ta sitt ansvar. Men Den barmhjertige samaritan kom i mindretall. Krf hadde muligens ikke hørt lignelsen og Sp hadde mer enn nok med sitt. Derfor ble det bare «unnskyld og stakkars deg» fra flertallet.

Ja, jeg skjemmes, gremmes og vemmes over å ha politikkere som ikke vil lytte til folket, ei heller utøve nestekjærlighet og rettferdighet til den som har lidt uskyldig overlast fra det offentlige. Vi trenger politikere med empatiske evner og vilje til å utøve nestekjærlighet!

Neste år er det valg!

Anton Hegdal

«En av de som trolig ikke visste bedre»