Det er på nytt kommunevalg høsten 2019. Allerede nå starter prosessene i alle partiene for å planlegge dette. Det gjelder så vel forslag til program, og ikke minst nominasjon. I alle partiene så vil det være noen som takker ja, mens andre takker av for vel utført tjeneste. Noen synes det er nok med fire år som kommunestyrerepresentant, mens andre kan vel mer eller mindre kalles å ha det som en livsstil. Jeg har selv vært aktiv i partier i snart 20 år, men har også vært blant dem som har byttet parti. Det vil det finnes gode grunner til. De fleste av oss forandrer oss, og med det også synspunkt. Det viktige for meg har vært å ha en stemme inn hos de som fatter beslutninger for oss. Ikke det at jeg er enig 100 % med partiet jeg engasjerer meg i, men for å sikre at det som for meg er viktig får en stemme inn i de fora som faktisk bestemmer.

Mange i Levanger er med i en eller flere organisasjoner eller har tillitsverv. Alt fra foreldrekontakt for en klasse, trener for et fotballag, medlem av en velforening, fagforening eller som frivillig på en helseinstitusjon. Samt at mange deltar på et eller flere møter der tema som engasjerer oss bringes til torgs. Mange av de avgjørelsene som fattes i kommunestyret angår oss alle. Det kan være saker om skolestruktur, reguleringssaker, kino, og hvilket tilbud eldre, syke og alle oss som før eller siden vil trenge hjelp av det kommunale apparatet trenger. Alt henger sammen med alt, og slik er det, og slik vil det forbli, heldigvis.

Det å sitte som kommunestyrerepresentant er et veldig viktig verv. Det kan til tider ta en del tid, men det gir også en unik arena for kunnskap, samfunnsutvikling og debatt. Men skal kommunen lykkes for å tjene våre innbyggere så trenger kommunestyret hele den bredden som befolkningen representerer. Velgerne som går til valg trenger også mangfoldet når vi stemme inn våre kandidater, de vi ønsker skal ha størst innflytelse over vår felles fremtid. Da vil noen av oss også stille, men ikke bli valgt. Slik er det, og slikt må demokratiet være.

Mange vil bli spurt om å stå på en liste. Mitt råd er å takke ja til det. Det er få som oppriktig har angret på det. Så er det ofte slik at ingen er enige om alt, så for meg har det handlet mest å støtte det partiet jeg er minst uenig med. Så får det heller være at det finnes ting i program og parti som kan være problematisk. Men takhøyden er stor, og det er ikke slik at partiene stemmer samlet i alle saker.

Demokrati betyr folkestyre, motsetningen er aristokrati som betyr elitestyre. Når få stiller opp blir det konsekvensen av at for få valgte å si ja. Jeg tror de fleste ønsker folkestyret. Bruk stemmen, engasjer deg og si ja til den du er minst uenig når naboen eller nominasjonskomitemedlemmet spør om du ikke kan tenke deg å stå på lista denne gangen.

Vegard Austmo

Nestleder Levanger Arbeiderparti