I ettertid syns jeg det er all grunn til å være glad for det som skjedde i en ettermiddagsstund i Levanger kommunestyre onsdag 20. juni. La meg begrunne det.

Kommunestyret, vårt øverste politiske organ, hadde fått på sakslista en sak som var løftet fram påen noe uvanlig måte. Det vil si gjennom kommunelovens adgang til å fremme innbyggerforslag. 561 personer, langt flere enn nødvendig, gjorde dette mulig med sine underskrifter på aksjonsgruppens lister. For kommunens øverste administrative og politiske ledelse ønsket ikke dette. De hadde på generelt grunnlag bestemt: Ingen personlig beklagelse og ingen økonomisk oppreisning til noen i slike saker som Skårstadsaka – uansett!

Med innbyggerforslaget måtte saken behandles av vårt øverste politiske organ. Så flott! Et minimum av demokrati å få behandlet en sak som det etter hvert var blitt så stor interesse for – ikke bare i Skogn, hvor støtteaksjonen startet blant naboer, skolekamerater og bekjente, men etter hvert i hele kommunen.

Hva skjer? Kommunestyret deler seg i et flertall og et mindretall. Ingen kunne vel bli svært overrasket over resultatet. Men: Forslaget om personlig beklagelse og oppreisning for Torbjørn Skårstad ble lagt fram, tatt opp til drøfting og avstemning! Bare det!

Og ikke minst: Etter avstemningen fremmet Anita Ravlo Sand (Sp) et forslag om personlig beklagelse til T.S. Som ble enstemmig vedtatt av kommunestyret! Var det kanskje noe i saken som hadde berørt de rødgrønne hjertene likevel? Det kan bare hver enkelt av dem svare på. Uansett må det være verdt å merke seg for oss alle – at et samlet kommunestyre står bak beklagelsen!

Saken har fått sin behandling, kommunestyret har gjort sine vedtak, en personlig beklagelse gitt. Da tror jeg en del som skrev under på listene vil si seg fornøyd, og enda flere som jeg være glad for det som ble oppnådd i alle fall. Uansett: Kommunestyret er selv ansvarlig for sine vedtak.

Og du Torbjørn Skårstad, kan rolig sette sekkene med skam i fra deg utenfor døra på rådhuset. For du er for lengst en fri mann! Vi vet hvem du er. Heil ved, ja tenk! Du lot oss få se deg, krenkelsen, skammen. Takk for at du orket å bære dette fram i full offentlighet – en stor belastning.

«En svale gjør ingen sommer»? Takk til Knut Holmen, AP! Mange merket seg dine høye vingeslag over politisk larm og skjoldgny. En type sivilt mot som trengs mer enn noen gang i vårt og andres samfunn i dag – et oppreist menneske.

Skal aldri slippe troen på at det enkelte mennesk kan gjøre en forskjell, av og til i hvert fall – og både her og der. Det gjorde Skårstad, Holmen og Ravlo Sand i denne saken – hver på sin måte. Derfor ble denne saken for meg og kanskje andre og en sak som blankpusset noen verdier om demokrati og menneskerver som alltid må holdes i hevd – her i Levanger, i Norge, i Tyrkia og Syria. «All over the world».

Sammen kan vi hver for oss prøve å gjøre verden til et vakrere sted å være – litt hver dag, hver på vår måte. Og ikke glemme: «Alt som lever, er underlagt kjærlighetens gjenskapermakt, bliver den bare prøvet».

Aase Marie Folkvord