Nord Universitet varsler dramatisk reduksjon i opptak av sykepleierstudenter i en tid hvor det er stor mangel på sykepleiere.
Det er den enkelte kommunes ansvar å sikre trygge og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. I alle deler av helsetjenesten spiller sykepleiere en nøkkelrolle. Norsk Sykepleierforbund mener at tilstrekkelig tilgang på sykepleierkompetanse er avgjørende for å kunne sikre trygg og helhetlige tjenester til pasienter, brukere og pårørende.
Den store nåværende og fremtidige mangel på sykepleiere er godt dokumentert. Ved så stor mangel på sykepleiere, er det særdeles viktig at det utdannes et maksimalt antall med sykepleiere. Derfor er det et alvorlig signal når Nord Universitet, avdeling Røstad, må redusere opptaket med 40 plasser for studieåret 2018/2019. Begrunnelsen er at kommunene i fra Stjørdal til Steinkjer ikke klarer å ivareta Universitetets behov for praksisplasser. Når kliniske studier utgjør 50 % av utdanningen, så er universitetet helt avhengig av nok praksisplasser for å kunne utdanne gode og kompetente sykepleiere.
Formålet med veiledede kliniske studier, er at studenten skal oppnå optimal yrkeskompetanse for å kunne møte pasientens og samfunnets behov for sykepleie, som en del av et samlet behandlingstilbud. Kliniske studier er vesentlig for læring av og utvikling av erfaringsbasert kunnskap, og spiller en viktig rolle i utviklingen av profesjonell kompetanse.
Ved siden av å skulle være et likeverdig bidrag til bachelorgraden i sykepleie på linje med teoriundervisningen, har kliniske studier en annen og underkommunisert funksjon; de introduserer kommende sykepleiere for arbeidslivet. Gjennom praksis dannes et inntrykk av de enkelte arbeidssteder, som bidrar til å påvirke hvor nyutdannede sykepleiere ønsker å jobbe. NSF Student gjennomfører hvert år avgangsundersøkelse blant studentene, og et av funnene er at under 20 % ønsker å jobbe i kommunehelsetjenesten. I en kartlegging NSF har gjort høsten 2017, viser at det er større utfordringer i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten med tanke på kvalitet i de kliniske studier. Det er stor vilje blant sykepleiere til å veilede, men det er (for) lite ressurser til å ta denne viktige oppgaven. For sykepleierstudenten kan veiledningen dermed oppleves som av for dårlig kvalitet.
Mens det for Helseforetakene er en pålagt oppgave i å veilede studenter, og får dermed noe finansiering for dette, mangler det i kommunen både finansiering og lovfesting av denne oppgaven. Dermed står det kommunen «fritt» til å ta på seg denne viktige oppgaven. Utfordringer knyttet til tilgang på praksissteder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er dokumentert, og er et politisk ansvar å få sikret denne viktige delen av sykepleierstudiet. Når lovfesting og finansiering er på plass, vil det i langt større grad være behovet for antall praksisplasser som skal ligge til grunn, ikke kommunes dårlige økonomi, prioriteringer eller manglende forståelse for kommunens viktige rolle i å utdanne kompetente sykepleiere. Kommunen trenger sykepleiere som har som førstevalg å jobbe i kommunehelsetjenesten.
For å kunne ha tilstrekkelig tilgang på sykepleiere, må det utdannes flere enn det pensjoneres. Det er enkel matematikk. Nok praksisplasser i kommunehelsetjenesten er en viktig del at dette bildet!
Sølvi Sæther
Fylkesleder, Norsk Sykepleierforbund, nordre del av Trøndelag