Den kommer hvert år, diskusjonen om hva som er en fullverdig ferie for barn. De som mener man bør reise bort for å ha opplevelser å snakke om når sommerferien er over – og de som mener det holder lenge å være hjemme og bruke de mulighetene nærområdet gir oss. Og ikke minst, som mange fremhever, at kanskje det aller viktigste er å bruke tid sammen med barna.
Men det er stor forskjell på å kunne velge mellom det å dra på ferietur eller å ha hjemmeferie, og det å ikke ha det valget. Da vil det lett føles ekstra belastende når man ser hva «alle andre» gjør i ferien. Det krever dessuten ganske mye kreativitet og overskudd for å fylle en lang ferie med kun gratis aktiviteter.
Følelser forsterkes i ferien. Kristin Oudmayer som jobber med prosjektet «Den ene» i Unicef sier det godt: «For det er et faktum at når daglige rutiner og viktig menneskelig kontakt bortfaller over lang tid, så kan ensomheten og andre problemer man har kjennes sterkere. Istedenfor å fnyse av de som gruer seg, vær klar over at ferien på mange måter er som et forstørrelsesglass for både voksne og unge: Opplever man mye og har det bra, så forsterkes gjerne denne følelsen i sommerferien. Har du det vanskelig i hverdagen, så oppleves det enda sterkere i ferien. Mange jeg snakker med forteller at de er fryktelig skamfulle og har det vanskelig, ikke bare fordi de ikke kan reise på ferie, men også fordi de ikke har overskudd og initiativ til å gjøre ekstraordinære ting hjemme i ferien.»
