Tidligere i år ropte innsatsleder Per Henrik Bykvist og de tillitsvalgte Mari Musum Lyng og Joanna Naseri et varsko i forbindelse med den nye nærpolitireformen. Eller den «såkalte» nærpolitireformen, som Bykvist konsekvent kalte den. Deres bekymring var at tjenestetilbudet i Levanger og Verdal ville utarmes, og at folk sin terskel for å ta kontakt med politiet ville bli høyere. De pekte også på hvor viktig det er for politiet å være tett på lokalsamfunnet. Et knapt halvår ser det foreløpig ikke ut til at deres ord er gjort til skamme.
Mister vi noe viktig på veien? I dagens avis peker etterforskningsleder Tor klevmo på mye av det samme. Et av hovedargumentene for reformen var at mye ressurser ble bundet opp ved å ha så mange betjente kontorer. Nå skulle det bli mer robuste enheter, bedre fagmiljø og kortere responstid på viktige hendelser. Det kan hende at det er en del positive effekter med en slik reform. Men det ser samtidig ut til at man kan være i ferd med å miste noe på veien. Nærheten, den lave terskelen, muligheten for en mer uformell svipptur for å se til belastede miljøer og så videre.
Viktig å være tett på. Klevmo sier det blir mye brannslokking. At man mangler ressurser til å være i miljøene. Det er bekymringsfullt, og man ser det kanskje særlig nå når det varsles om økt narkomisbruk i Levanger. Det å være tett på for eksempel ungdomsmiljøene er viktig. Mange skjebner avgjøres i ungdomstiden.
Dette er selvsagt ikke en politioppgave alene. Det er mange instanser som skal samarbeide, også heimene. Og da reformen ble innført ble det da også sagt at det skal satses på forebygging og et tettere samarbeid mellom kommune og politi. Men forebygging er jo også å være tilstede! Å vises, å skape litt uro der det trengs og ro der det er behov for det. Det er urovekkende at politiet ser store utfordringer, blant annet med økning i narkotikabruken i, og at de opplever at de ikke har ressurser til å gjøre nok med det.
Det er synd hvis dette ikke er tatt mer hensyn til i reformen. Det manglet jo ikke på advarsler.