Likens er ikke omgivelsens holdninger til psykisk syke bedret seg mye de siste tiårene. På mange måter har det blitt verre å være psykisk syk. Den nye moralismen overfor psykisk syke har befestet seg og blitt verre enn den var for eksempel på 1970-tallet, da psykiatrikritikken anført av R.D. Laing åpnet opp lukkede institusjoner og praksiser.

Min påstand er sogar at det har blitt verre å tilhøre gruppen med usynlige handikap med den nye dyrkingen av det jeg kaller de tapre, slik de fremstilles i 71 grader nord, Ingen grenser, Mesternes mester,og så videre.

I dag skammer den unge, psykisk syke seg mer enn noensinne. Skammen disse enkeltindividene føler, springer altså ut ifra følelsen av at deres biografi som arbeidsufør ikke står til troende. Det er kanskje utfra dette en kan forstå etterspørselen etter en egen fysisk diagnose for de som er rammet av kronisk fatigue eller ME hevder å ha. Skammen ved å være psykisk syk kjennetegnes rent psykologisk ved et ønske om å ikke ville bli sett. Arketypen er den skamfulle vi finner på maleriet av Eva som straks etter syndefallet, blir bortvist fra Edens have sammen med Adam, og dekker øynene med armen for å unngå å møte Herrens blikk.

I helsevesenet påtreffes hun ofte med spiseforstyrrelser, muskel og skjelettplager, rusmisbruk og magekatarr, som hun har pådratt seg i et forsøk på å utradere eller usynliggjøre seg selv.

Hos guttene er det ofte omvendt; eksessiv rus, uvettig bilkjøring og voldelig atferd, er et forsøk på å utligne den underlegenhet de føler i forhold til andre, og som igjen aksentuerer stigmatiseringen og veien mot utenforskapet. I tillegg til at sosial eksklusjon gir økt risiko for sykdom, er altså skammen i seg selv sykdomsskapende. Ofte leder følelsen av aldri å strekke til, eller være god nok, til invalidiserende angst og depresjonssykdommer. De tapre, som jeg har valgt å kalle dem, de som overvinner sitt handikap mot alle odds, scorer derimot både selvfølelse og anerkjennelse på at de uverdig trengende finnes.

Det kan se ut på mediene som om de tapre har særlig gode konjunkturer når arbeidsmarkedet er stramt og sykefraværet går opp, det vil si når det stor etterspørsel etter arbeidskraft faller sammen med høyt sykefravær.

Det er også konklusjonen i en artikkel i Scandinavian Journal of Rehabilitation Medicine (1976), som er skrevet av professor i arbeidslivsvitenskap og tidligere sosialminister Gudmund Harlem (far til Gro). Sånn sett driver moderniteten også sitt doble bokholderi. Den gir borgerne tvetydige signaler. På den ene siden hausser den opp individualiteten, mens den på den andre siden dyrker normale skjemaer for atferd. Medieomtalene av psykisk sykdom og psykisk syke er eksempler på dette.

Terje Carlsen