I forrige uke ble jeg utfordret til å svare på noen spørsmål av Arbeiderpartiets gruppeleder Arild Kvernmo Pedersen. Han avslutter innlegget sitt med at offentligheten forventer et raskt og klart svar. Vel, dette hadde vært noe enklere dersom spørsmålet hadde vært raskt og konkret.

Så, vi får ta det litt underveis og se hvor mye jeg får svart opp. Først må jeg nesten ta tak i påstanden om at min stemmegivning under budsjettbehandlingen skyldtes at jeg ønsket meg posisjonen som varaordfører. Her nærmer vi oss en «House of Cards» tilnærming til lokalpolitikken som mangler sidestykke. Silje Sjøvold var på dette tidspunktet varaordfører, et verv hun er valgt til i hele denne valgperioden. Etter nyttår har hun vært sykmeldt i lang tid, og til slutt så hun seg nødt til å søke om fritak på ubestemt tid. Denne søknaden kom et halvt år etter budsjettbehandlingen. Det Arbeiderpartiet burde reflektert litt over er hvorfor Høyre kom til oss for å be om hjelp til å fylle varaordførerrollen når de ikke klarte det selv. Hvorfor gikk ikke Høyre til Arbeiderpartiet?

Les også: Lederen i Verdal Høyre mener makteliten undergraver frivillig politisk arbeid.

I samme vending i leserinnlegget angriper Arbeiderpartiet meg for å være mer opptatt av posisjoner og makt enn selve politikken. Dette fordi vi fant flertall sammen med Høyre, SV, V, Frp og MDG. Her må jeg bare minne litt om hva som har skjedd ved de to siste valgene. Senterpartiet har før valgene sagt klart ifra til velgerne om at et samarbeid med Arbeiderpartiet er uaktuelt, og dette grunnet samarbeidsproblemer. Dermed har vi gitt fra oss muligheten til makt og posisjoner, og har i stedet sittet i mindretall i kommunestyret. Og har Arbeiderpartiet glemt hvem som sikret Bjørn Iversen ordførerkjedet etter siste valg? Og la oss nå mimre litt om følgende: i siste valgkamp garanterte Arbeiderpartiet, uten forbehold, at dersom de fikk makten så skulle skolestrukturen bestå. Når valget så var unnagjort inngikk de samarbeid med Høyre for å sikre seg makta, og med det signerte de en avtale som beseglet grendeskolenes framtid. Den avtalen innebar også at eiendomsskatten ikke skulle økes i perioden. Men, når blekket var tørt og posisjonene trygt fordelt var verken garantien til velgerne eller skriftlige avtaler med den nye samarbeidspartneren verdt noe som helst lenger.

Så ønsker Arbeiderpartiet å diskutere budsjettet igjen. Ikke det budsjettet som kommer, men det som allerede er vedtatt. Av flertallet i kommunestyret. Kuttlisten som Arbeiderpartiet referer til er den listen som rådmannen presenterte da det ble klart at eiendomsskatten ikke ville bli økt så mye som ønsket. Så ble det inngått et kompromiss av et flertall i kommunestyret slik at eiendomsskatten ble økt med 0,5 promille. Dersom vi hadde jobbet videre med denne listen, ville den nok sett ganske så annerledes ut. Nå har jeg full tillit til at rådmannen kommer i mål med det budsjettet som er vedtatt, og allerede har det ført til store innsparinger på blant annet innkjøp og hindret en videre utvidelse av administrasjonen. Med unntak av personalsjef, som ansettes i disse dager.

Vi går inn for landing, og jeg beklager at dette innlegget ble i overkant langt. Siste utfordring fra Arbeiderpartiet er om kuttpolitikken står ved lag, eller om det kommer nye takter fra meg «nå som jeg sitter i posisjon».

Kommer jeg fortsatt til å holde et sterkt fokus på at vi må bruke de pengene vi har og de folkene vi har? Ja.

Vi skal nå inn i det største investeringsløftet i Verdal kommunes historie. Nye skoler og helsebygg til over en milliard kroner. Kanskje må vi øke eiendomsskatten senere, men den bufferen kan vi ikke bruke nå. Det mener jeg fortsatt er helt feil, og tar overhodet ikke tak i de underliggende problemene med at vi bruker mer penger enn vi har.

Vi er inne i en utrolig spennende og utfordrende tid i Verdal. Store investeringer i en økonomisk vanskelig tid, med altfor lave fødselstall og svak utvikling på innbyggertall utfordrer oss alle sammen.

Skal vi klare dette er vi nødt til å løfte i lag. Samarbeide på tvers av partiene og få gode diskusjoner som driver oss framover. Diskusjoner der vi er uenige i sak og lytter til hverandre.

Kanskje er det andre enn oss selv som har noe vettugt å komme med?

For meg betyr posisjoner veldig lite.

Det handler om hva vi får til.

Pål Sverre Fikse

Varaordfører, Verdal Senterparti